lĂžrdag 10. november 2012

Ekspertise?

Jeg liker Ä bli dullet med. Jeg fÄr meg ansiktsbehandling eller massasje eller aromaterapi flere ganger i Äret, og elsker det. Ihvertfall dersom de vet hva de holder pÄ med, de som fÄr betalingen.

Jeg tror jeg hadde tenkt meg om flere ganger fÞr jeg eventuelt bestilte meg time pÄ dette stedet, som ligger rett i nabolaget.

Det virker nemlig ikke helt somom de vet hva de holder pÄ med...



Jeg aner ikke hva verken Cellutibehandling eller Extamtion er - derimot vet jeg hva Cellulittbehandling og Extension er... Ă˜repiersing er mer forstĂ„elig, men likevel ...

Dersom man har sÄ dÄrlig greie pÄ det man skal gjÞre, bÞr man kanske be noen om Ä se over fÞr man fÄr det trykket opp og kleiset pÄ store butikkvindusflater, og dermed demonstrerer for alle busspendlere sÞrover at man ikke er helt stÞdig.... God reklame er det ihvertfall ikke.

Endret kjĂžremĂžnster

Hver dag pÄ vei hjem fra jobb kjÞrer jeg forbi dette skiltet:


Korrekturlesing er en dyd ... !

Jeg har ogsĂ„ endret kjĂžremĂžnster - eller kjĂžremĂžnter som det i fĂžlge veivesenet heter - i Ă„r. Det har vĂŠrt et vanvittig tungt halvĂ„r, men nĂ„ ser det ut til Ă„ lĂžsne. Ihvertfall litt. HĂ„per jeg. 

Kanskje man igjen kan finne overskudd til blogging og andre uviktige ting, annet enn bare Ă„ konsentrere seg om Ă„ holde hodet over vannet ihvertfall...? 

Jeg smiler ihvertfall hver gang jeg kjÞrer forbi dette skiltet, og lurer pÄ hvordan den som godkjente trykkingen fÞler seg nÄr han ser skiltet...


tirsdag 26. juni 2012

Air...?

Til bursdagen i Är, Þnsket jeg meg en Macbook Air.

Tror noen misforsto dette "Air-greiene", og trodde at jeg ville ha mer frisk luft, eller noe...


Jaja, den gjĂžr seg godt i carporten!!! :-)

I dag gikk jeg ut og kjĂžpte meg en Macbook Air selv!

fredag 15. juni 2012

Teambuilding

De to siste dagene har jeg tilbrakt i svÊrt sÄ velkjente, gamle trakter. Preikestolhytta. PÄ teambuilding med nyejobben. Jeg har aldri fÞrt vÊrt i den nye hytta, men har massemasse minner fra turer til gamle hytta. Den nye var i vesentlig bedre stand og komfort enn den gamle, og absolutt Ä foretrekke!


30 mann dro med buss fra jobb kl 10 onsdag, og var fremme rett fĂžr 12. FĂžrst innretting pĂ„ rommet, sĂ„ rett til lunsj. Jeg hadde store forventninger til maten, all den tid kokken der er kaptein pĂ„ kokkelandslaget og norgesmester og jegvetikkehva. NĂ„r det gjaldt suppa vi fikk til lunsj, var den god – det vi fikk i oss, men nĂ„r det gjalt ”cutlery” var visst kulheten viktigere enn funksjonaliteten, for suppeskjeene var firkantede og veldig flate, sĂ„ den digre, kule bolla vi fikk suppa i, tok sin tid Ă„ tĂžmme…

Etter lunsj var det aktiviteter. Vi ble delt inn i 4 grupper og aktivitetene innebar blant annet en del plasking med vann, ordleker, tandemskiskyting og ”blinde-padling” – hvorpĂ„ jeg for den sistnevnte aktiviteten glatt meldte meg frivillig til Ă„ vente igjen pĂ„ stranda. Vannskrekk og generelt dĂ„rlig orienteringsevne passer veldig dĂ„rlig i kombinasjon med kano! Men morsomt var det!

En av mine kollegaer hadde ogsĂ„ med seg en aktivitet hvor vi skulle bygge et ”fremkomstmiddel” for en passasjer, som skulle launches fra 2. etasje, ut vinduet og ned pĂ„ bakken. Materialene vi fikk utdelt var et knippe binders, en taustump, noen gummistrikker, en penn, en pappkopp, noen papirark og to pappfoldere. Passasjeren skulle vĂŠre et rĂ„tt egg – som selvfĂžlgelig ikke skulle drepes pĂ„ veien… eller kokes i forkant… Med sĂ„pass mange ingeniĂžrer iblant oss, var jo dette en glimrende oppgave, jeg – som lagleder kunne bare sette meg tilbake og se pĂ„ at de gjorde jobben. At samtlige lag klarte oppgaven uten at et eneste egg gikk til spille, kan kanskje forklares med at underlaget pĂ„ landingsplassen for fremkomstmiddelet var gress.

Seieren i den pĂ„fĂžlgende quiz runden tok vĂ„rt lag hjem – vi var det eneste laget som visste ”who was born with a plastic spoon in his mouth”. Nei, det var IKKE Madonna! Vi visste ogsĂ„ at Preikestolen var 604 moh – selv om quizmakeren hardnakka pĂ„sto 603 ga jeg meg ikke! At jeg fikk trumfet gjennom Ă„rstall for mĂ„nelandingen var ogsĂ„ med og sikre seieren – og heldigvis slapp jeg de 100 armhevingene jeg ble truet med, dersom Ă„rstallet var feil. 17/25 poeng ga fĂžrsteplass, og minnepinne i premie! Wiii.

Om kvelden var det klart for humor og inspirasjon fra Egersund, fĂžr servering av 4-retters middag. Forretten med kongekrabbe og hvit asparges i hollandaise-saus kommer jeg til Ă„ drĂžmme lenge om! SĂ„ ble det bonfire og allsang, fĂžr jeg snek meg til sengs rundt midnatt.

Dagen etter var det tur til Preikestolen. SÄ har jeg fÄtt tatt den Ärlige i Är ogsÄ. Fint tur, selv om det var noe kaldt. Godt hva som er gjort.

Og alle sammen var enige om at det hadde vĂŠrt en veldig kjekk tur!
:-)

mandag 11. juni 2012

M&M

M&M; ikke sjokoladen, men Metallica og Mods!

I lĂžpet av de siste ukene, har jeg vĂŠrt pĂ„ to store konserter. To vidt forskjellige konserter – pĂ„ alle mĂ„ter.

FÞrst ut var Metallica i Oslo. Det var 5. gangen jeg sÄ Metallica live. I strÄlende solskinn, nesten for varmt for konsert! Konserten var pÄ Valle. Jeg liker egentlig ikke Valle sÄ veldig godt, det harde betongdekket tar knekken pÄ bÄde bein og rygg. Vi dro derfor noe seint oppover fra sentrum, og fikk ikke med oss noen av oppvarmingsbandene. Vet ikke om jeg gikk glipp av sÄ mye. Ene oppvarmingsbandet hadde jeg aldri hÞrt om. Mastodon var sikkert bra, men ikke de jeg reiste for Ä se.

Sist jeg sĂ„ Metallica, var under Death Magnetic turneen, hvor de spilte i Spektrum. Den var storslagen! Jeg liker imidlertid bedre Ă„ se dem utendĂžrs og pĂ„ stĂžrre scener. Årets konsert var gjennomgĂ„ende ”Metallica – the black album” – fra Å til A + diverse andre storheter og favoritter som Justice for all, Seek and Destroy, Master of Puppets og ikke minst One, hvor pyroeffektene satte prikken over i’en og gjorde det fullkomment.


James! Himmel sÄ bra! Og det lyser av hele ham at han storkoser seg pÄ scenen. At dette er GØY!

Andre konserten var nĂ„ i helga. OgsĂ„ en gammel traver – dog ikke av samme kaliber. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt Ă„ gĂ„ pĂ„ denne konserten. Jeg ble sĂ„ skuffet nĂ„r de lanserte hvem som skulle spille pĂ„ Årets Store Begivenhet – Stadionkonserten. PĂ„ forhĂ„nd var det forespeilet et verdensnavn, dette skulle bli spektakulĂŠrt. Joda, spektakulĂŠrt nok... Mods. Som ga ut 2 plater pĂ„ tidlig 80-tall. Som har etpar sanger som kanskje kan kalles monsterhit’er. Men Verdensnavn? NĂŠh. Ikke for meg, i hvert fall. Hadde det vĂŠrt pĂ„ bryggedans pĂ„ kaien i heim”byen” de skulle spille, hadde det vĂŠrt superkult, men jeg forventet noe mer til Stadion… KjepphĂžy proklamerte jeg at ”dersom det blir fint vĂŠr den dagen, og jeg har lyst Ă„ gĂ„, kan det vĂŠre jeg rusler ned og kjĂžper billett i dĂžra…” Ja. 25000 solgte billetter seinere – hvor ALLE skulle pĂ„ Mods, sto jeg der – uten billett. Og angret. Bittelitt.

Da naboen meldte meg sist mandag og lurte pĂ„ om jeg skulle gĂ„, kjente jeg det. Jeg ville gĂ„ jeg ogsĂ„. Men jeg hadde ikke billett. Raskt ble det ordnet – det gikk mye enklere enn hva jeg hadde trodd. FĂžrste personen jeg snakket med, tilbĂžd meg to billetter – en til meg og en til naboen. Med rabatt. Finfint!

Det ble en fin kveld. Jeg fikk ikke med meg noe av oppvarmingen; Ylvis, Asfalt, Vamp og noen jeg aldri hadde hĂžrt om. OK nok, i den settingen!

Det ble en kveld med mye mimring. Med masse folk i godt humĂžr. ALLE smilte og var glade og sang Tore Tang. Det var koselig. Og Abel er Abel, han leverer det han mĂ„. Det var show, det var minner, det var fest. Ikke noen musikals hĂžjdare, men folkefest! Jeg er glad jeg gikk!


Har i ettertid sett masse klaging pĂ„ toalettforhold og barer med lange kĂžer og som gikk tomme for drikke, men gudbedre – da var de i hvert fall ikke pĂ„ de fĂžrste Rogafest-tilstelningene pĂ„ Vaulen (aner ikke om det fremdeles eksisterer, eller om det har bedra seg med Ă„rene) – og da er de heller ikke vant med store konserter – eller Viking-kamper forsĂ„vidt. Hva forventer man nĂ„r 25000 mann er samla? Se i pausen pĂ„ Viking-kampene – selv da er det halvtimes lange do-kĂžer, og da er det jo knapt 10 000 mann der…

Neste konsert ut er Bruce Springsteen i Oslo i juli. Jeg er ikke noen stor Springsteen-fan, men han er jo definitivt en av de store man mĂ„ fĂ„ med seg. Og sĂ„ ser jeg at MUSE skal spille i Oslo i desember. Billetter legges ut for salg nĂ„ pĂ„ onsdag/torsdag – og jeg har snart bursdag … *hint-hint*

sĂžndag 20. mai 2012

The River Knows

Jeg har mange "helter", og de fleste av dem var i gÄr samlet pÄ "Fabrikken" i min tidligere heimkommune, for konsert med The River Knows. Det var nesten til Ä fÄ tÄrer i Þynene og pustebesvÊr av ...


To vorspiel ble det... Jeg befant meg plutselig TO steder jeg aldri hadde trodd jeg skulle befinne meg... Veldig gĂžy, om enn en liten smule absurd!

Jeg har vÊrt pÄ konsert der en gang tidligere, og har gode minner fra den kvelden. Om ikke akkurat fra konserten... Lokalet er vel kanskje ikke best egnet for konserter, og lyden var ikke helt 100%, men bandet spilte bra. Det er en superflink gjeng!


Jeg hadde litt sommerfugler i magen pÄ forhÄnd; selv om musikken er ny, er den likevel "kjent", men stemmen er "annerledes", og jeg var litt usikker pÄ hva jeg faktisk syntes. Men det var veldig bra, og jeg sitter igjen med en Êrlig, god fÞlelse!


Og jeg tok bĂ„ten hjem igjen - sammen med "en av de store helter" - , med bĂ„de "undertrĂžye" og signert "laserdisk" i veska! StrĂ„lende!

sĂžndag 13. mai 2012

Mexico

Sist helg var jeg pÄ ordentlig langtur. I Mexico. Eller, kanskje ikke helt, men ihvertfall i KjÞlevik - hvor godt over 40 Mexico-inspirert-utkledde mennesker hadde samlet seg for Ä feire Kenneth.


Det er alltid like morsomt Ä vÊre pÄ fest pÄ gamle trakter, og treffe igjen folk du ikke har sett pÄ Ärevis.

Klubben til Kenneth hadde laget sang, og hadde en noe intern gave: 2 kaniner...

De hadde ogsÄ ordnet kake til ham, en kake jeg faktisk har mÄttet sladde en smule :-)


Imponerende!

Tusen takk for nok en kanonfest pÄ gamle grendahuset!

Straen

Til bursdagen i fjor fikk jeg gavekort pÄ en restaurantkjede i byen. Jeg har kjent pÄ at jeg snart mÄtte bruke det, men har liksom ikke tatt meg tid - fÞr i gÄr. Etter en kjapp rekognoseringstur pÄ SÞrlandet, ringte jeg Straen og bestilte bord der. Hadde i utgangspunktet tenkt Ä bruke det pÄ Timbuktu og sharing-menyen der, men den har de forandret sÄ mye pÄ, at det ikke lenger virker like bra...

Straen hadde en satt meny, og vi kunne velge 3- 4- eller 5-retter. 3 retter med fisk + ost og dessert. Vi slĂžyfet osten og desserten, og gikk for de 3 fĂžrste rettene - med vinpakke.

Vi startet med en for-forrett, og et glass Cava. For-forretten var rÄmarinert kamskjell og tomat, med eggekrem. Nydelig.


Den egentlige forretten var kongekrabbesalat med tapioka, eplepure og pepperrot dressing. Hinsides godt.


Den ble etterfulgt av aspargessuppe med klippfisk, posjert egg og smÄ baconbiter. Suppa var knallgod, men jeg liker ikke klippfisk, det ble altfor salt for meg, sÄ det mÄtte jeg "fiske" bort.

Til hovedrett fikk vi lange med gulrot, syltet lÞk og sherrysmÞr. Og da var jeg sÄ mett, at det bare var Ä "trilte" hjemover igjen.

Veldig vellykket, og igjen; tusen takk for en fantastisk gave til de som jeg fikk gavekortet fra :-)


onsdag 2. mai 2012

Velkommen!

Man fĂžler seg virkelig velkommen og Ăžnsket nĂ„r man fĂ„r blomster levert hjem pĂ„ dĂžra etter endt fĂžrste arbeidsdag, med velkommen som nyansatt i bedriften-kort!


FÞrste arbeidsdag var slett ikke ille. Ikke alt var helt gresk, og det gikk overraskende greit. NÄ har jeg ikke akkurat begynt Ä jobbe ennÄ da, men det virker ikke lengre LIKE nifst, selv om de fÞrste dagene naturlig nok er skumle!

mandag 30. april 2012

The End!

I dag var det helt slutt pÄ et kapittel i livet mitt. Siste arbeidsdag. Jeg skulle bare innom for Ä levere fra meg PC, nÞkler og kort, og skrive reiseregning. Regnet ikke med at det skulle ta sÄ lang tid, men det ble endel timer, gitt. Jeg mÄtte jo gÄ den "obligatoriske" runden og si hadet til de som var pÄ jobb. "Heldigvis" var det mange som hadde tatt fri, sÄ runden ble kortere enn hva den ellers ville blitt, om det ikke hadde vÊrt en "innestengt" dag i dag.

Agata, som tar over jobben etter meg, og som jeg har tilbragt siste halvannen mÄneden sammen med og vÊrt i Kina sammen med, hadde kjÞpt egen gave til meg. Utrolig rÞrende og hjertevarmende! Og sÄ hadde hun skrevet det fineste kortet! Egentlig var det et bursdags-musikk-kort. Jeg har jo ikke bursdag, men kortet mÄtte selvfÞlgelig vÊre svart (!), og ha "Agata-Power" (I've got the power) sangen inni, og da var det eneste alternativet!

"I know it's not your b-day, but I need to give you this card because of song" ...

Jeg har ofte snakket om grunnen til valget jeg har gjort til henne. Jeg har jo hatt den kuleste jobben i hele verden i 8 Ă„r, og har selv valgt Ă„ slutte. "Det er pĂ„ tide Ă„ bli voksen", har jeg forklart. Jeg har jobbet i forlag, med bĂžker og leketĂžy til barn i 15 Ă„r, om 10 Ă„r er det ikke bra for verken meg eller bedriften at jeg sitter som innkjĂžper - og om 10 Ă„r er jeg ikke like attraktiv pĂ„ arbeidsmarkedet som jeg er i dag.

Agata hadde kjĂžpt en magnet til meg med pĂ„trykket tekst: "Growing OLD is inevitable, growing UP is optional. (med selvpĂ„skrevet: You choose (den siste) option!


Jeg fikk ogsÄ et krus av henne, for selv om hun vet at jeg verken drikker kaffe eller te, mÄtte jeg ha nytt krus til nye jobben. Det var visstnok en regel. Tjihi!


Hun avsluttet kortet med Lykke til - og "I hope you never miss your old job, just remember it!"
Det hÄper jeg ogsÄ!

Jeg kommer heller aldri til Ă„ glemme Agata: "Automatic taking money machine", "baboon", "donkey" (Don Quijote), MENY, Ken Lee, Korean drummer, Grandma, "Oj tam, oj tam" og ikke minst "hvor er sikringsskapet?"  ... Vi klarte Ă„ skape mange morsomme og evige minner pĂ„ svĂŠrt kort tid!

Jeg var nedom nye jobben i dag, og spiste lunsj der. For ei som har hatt matpakke med i 8 Är, var det en skikkelig luxus-kantine. Jeg gleder meg til onsdag, men jeg gruer meg ogsÄ en hel del. Og det er vel akkurat sÄnn det skal vÊre !!!

sĂžndag 29. april 2012

NOBU

Siste kveld i Hong Kong ble pĂ„ tradisjonelt vis (man kan vel kalle det tradisjon nĂ„r det er tredje gang??) avsluttet med middag pĂ„ favorittrestauranten min, Nobu, med verdens beste mat, og verdens beste utsikt. Selv i pĂžsregnet, er utsikten sĂ„ fantastisk at man nesten glemmer Ă„ bĂ„de prate og spise.




Vi hadde 8-retters smaksmeny, som var helt himmelsk, og kvelden er garantert et minne for livet.

Hjemturen ble enda mer kaotisk enn nedturen. Vi mÄtte opp halv fem - og i og med at kvelden pÄ Nobu ble lengre enn tenkt, ble det ikke mer enn 3 timers sÞvn. Taxien kom og henta oss klokka fem. Vi hadde i utgangspunktet tenkt Ä ta toget ut, men det startet ikke Ä gÄ fÞr seks, og det ble for seint for oss.

Vel fremme pĂ„ flyplassen sĂ„ vi at flyet var halvannen time forsinket, som igjen ble til enda halvannen time, og det fĂžrte til at de tre timene vi hadde pĂ„ transfer i Beijing var forsvunnet allerede fĂžr avreise. Og nĂ„r man skal hjem, VIL man som regel hjem fortest mulig. Jeg begynte Ă„ se for meg kaoset med Ă„ ankomme Beijing og flyet videre til KĂžbenhavn var gĂ„tt - uten oss. Visumet vi hadde til Kina, var kun et engangsvisum, og det var jo oppbrukt, og vi kunne altsĂ„ risikert Ă„ mĂ„tte sitte ett dĂžgn pĂ„ flyplassen i Kina, uten Ă„ fĂ„ gĂ„ ut, frem til neste avgang. Heldigvis skjedde ikke det. Flyet ventet pĂ„ oss, men vi mĂ„tte springe som gale da vi landet i Beijing. Jeg trynet i ei rulletrapp, men hjem ville jeg, sĂ„ jeg mĂ„tte bare lĂžpe videre og prĂžve Ă„ ikke ense smertene i foten. Og VI nĂ„dde det! Pjuh! Men baggasjen gjorde det ikke...

Jeg har to smĂ„ her som er veldig ivrige etter gaver. Og gavene ligger selvfĂžlgelig i kofferten. Jeg har ogsĂ„ siste dagen pĂ„ jobb i morgen, og da er planen Ă„ skrive reiseregning. Alle kvitteringene mine ligger selvfĂžlgelig i kofferten... Jeg har akkurat snakket med SAS, og de mener kofferten min skal komme seint i kveld. Om jeg klarer Ă„ holde meg vĂ„ken, tror jeg at jeg mĂ„ ut og hente den selv, for med utkjĂžring er det ikke godt Ă„ si nĂ„r den vil komme - utpĂ„ dagen i morgen engang, ifĂžlge SAS....

fredag 27. april 2012

Siste dag i Hong Kong

I dag er siste dag i Hong Kong. Hjemreisen starter om ca 10 timer, og om halvannet dĂžgn er jeg hjemme i Norge igjen.

I dag har jeg, for fĂžrste gang siden jeg sa opp stillingen min 31. januar, "kjent" det - brutalt og vondt. Jeg har tatt forvel med to leverandĂžrer, to jeg har jobbet med i Ă„tte Ă„r, og jeg vet at jeg nok aldri kommer til Ă„ mĂžte dem igjen. Jeg har tatt forvel med leverandĂžrer tidligere, og jeg har hatt avslutning pĂ„ jobb med mine kjĂŠre kollegaer. Det har vĂŠrt trist, men i dag ble det liksom "overwhelming".... Det er siste kveld i Hong Kong, siste arbeidsdagen min, jeg er totalt utslitt og dermed ogsĂ„ litt i emosjonell ubalanse, og fĂžlelsene tok nesten overhĂ„nd...

NÄ gjenstÄr bare en middag her; pÄ min favorittrestaurant Nobu, sammen med Jimmy. Jeg er stygt redd for at det bare kan gÄ skikkelig "gale" ...

Guangzhou

Endelig er man tilbake fra Guangzhou, ”hjemme” i Hong Kong igjen, hvor internett fungerer og alt er sivilisert og bra! Og jeg har fĂ„tt tilbake mitt ”normale” navn. I Kina heter jeg visstnok bare STEB …

Guangzhou er hektisk! Vi ankom hotellet ganske seint, og det var bare Ă„ spise middag og gĂ„ og legge seg. Hotellet vi bodde pĂ„ ligger i utkanten av byen, i et strĂžk som ikke er sĂŠrlig kult for to jenter Ă„ bevege seg ute alene i. Jeg fĂžler meg i hvert fall ikke sĂŠrlig trygg. Dermed hadde vi kun to alternativer; restauranten fra sist, i 3. etg, eller den fancy i toppetasjen med utsikt over elva. Det ble den siste, og det var slett ikke feil. Prisene har steget en god del siden sist jeg var her, men var fremdeles ikke avskrekkende, selv om de reklamerte med ”Guangzhou’s hĂžyeste utsiktsrestaurant”. Snakk om fantastisk utsikt! Og utrolig fascinerende med lyn og torden mens vi spiste!

Morgenen etter var det grytidlig opp for frokost, og Ă„ skaffe mitt reisefĂžlge pass til messen, og sĂ„ var det bare Ă„ hive seg inn i fĂžrste og beste buss og av gĂ„rde til messen. Vi var pĂ„ plass halv tid, og gjett om det var ei som var overrasket over stĂžrrelsen. Jeg hadde fortalt at det var stort, men ingen som ikke har vĂŠrt her kan forestille seg hvor stort det er. Vi gikk pĂ„ messen i godt over 8 timer, og da hadde vi kun rukket over 3 haller. Maten pĂ„ messeomrĂ„et er ikke etende for vestlige folk, sĂ„ det ble smĂ„tt med spising. Det holdt med en ”dog” av et eller annet slag – den var i hvert fall ikke ”hot”…. Samt en is og en cola. Det var dagens beholdning.

Kvelden ble selvfĂžlgelig med middag pĂ„ hotellet – i 3. etg. Tradisjonell kinesisk restaurant som jeg hadde morsomme minner fra, fra sist gang. BĂ„de restauranten og de som jobbet der var de samme som fĂžr, og de gjorde alt pĂ„ samme mĂ„te. Vi var de eneste vestlige som var der, og servitĂžrene kunne ikke et ord engelsk – ikke engang ordet MENY forsto de, og jeg som trodde det var et slags ganske sĂ„ internasjonalt ord. Vi hadde bestilt oss mat, men jeg ville gjerne bestille noe ekstra – det viste seg veldig vanskelig. FĂžrst ville de gi oss regningen da vi spurte etter menyen, sĂ„ kom de med et fruktfat, og etter det stort sett ignorerte de oss til det kom en som kunne noen ord pĂ„ engelsk og fikk gitt oss menyen. Det ble mye fnising, bĂ„de blant dem og oss, for Ă„ si det sĂ„nn!

Etter middag fikk vi oss en liten tur i svÞmmebassenget, noe som gjorde godt for slitne fÞtter. Mitt reisefÞlge hadde et sterkt Þnske om Ä smake gresshopper i Kina. I og med at vi bare spiste pÄ hotellet, og det var smÄtt med insekter der, fant vi det nest beste; Drinken Grasshopper. Yummi! Den kommer nok for alltid til Ä minne meg om Guangzhou!

Tidlig opp om morgenen, betyr ogsÄ tidlig i seng om kvelden. Dagen etter var vi ogsÄ pÄ plass pÄ messa halv ti, nye kilometer med trasking og samme lusne lunsj. Men det er gÞy! Jeg synes fremdeles det er spennende og kjekt med alle tingene vi finner, selv om jeg nÄ kun har 3 dager igjen i denne jobben.

Jeg hadde pĂ„ forhĂ„nd lovet min sjef hjemme i Norge at vi skulle ta shuttelbuss frem og tilbake fra messen, og ikke ta taxi pĂ„ egen hĂ„nd. Og det lĂžftet holdt vi og. Ikke under noen omstendigheter kunne jeg tenke meg en reprise fra sist gang, da vi satt med en fĂžlelse om at det slett ikke var sikkert vi overlevde kjĂžreturen. Denne gang var det gale nok i bussen – de kjĂžrer jo som idioter her, hele gjengen. RĂžde/grĂžnne lys eller veifelt og oppmerkinger er bare tilstede og veiledende, det trenges ikke fĂžlges – pĂ„ noen mĂ„te!

Jeg mÄ nesten ogsÄ ta med noen bilder fra Guangzhou's rikholdige matutvalg. Ikke minst menyene var en utfordring, til tider....



Care for a snake, anyone?? Just pick your favorite ....


Or a crocodile .... Choose the part you prefer... feet, or head, or ....


Or maybe a local turtle... Will be served in the shell ....
Selv om jeg ikke liker Guangzhou spesielt godt, er det merkelig Ä tenke pÄ at dette nok var siste gang jeg var der. Men - man skal aldri si aldri...

Hong Kong ...

... er like nydelig som jeg husker det! Like fullt av lyder og lys og lukter og smaker og mennesker og biler. Av flotte, hĂžye, "poshe" nybygg med nĂŠrmest slumstrĂžk innimellom. Enorme kontraster og herlig kaos. Mitt reisefĂžlge er like betatt som meg.


Det er fascinerende Ă„ ta bĂ„ten over fra Wan Chai til Tsim Sha Tsui, legge Island-siden bak seg, og se Kowloon-siden nĂŠrme seg. Kjenne den salte lukten fra sjĂžen. Se pĂ„ "vaktmesteren" som kjĂžrer sin lille bĂ„t og plukker opp sĂžppel fra vannet. Og se pĂ„ mannen med flĂžyta - som har som sin eneste jobb Ă„ blĂ„se i flĂžyta hver gang bĂ„ten skal gĂ„.


Det er fascinerende Ă„ bare stĂ„ Ă„ se pĂ„ en fotgjengerovergang, akkurat idet lyset skifter fra rĂždt til grĂžnt. Mylderet av mennesker som skal over fra ene siden av gaten til den andre...

Det er fascinerende Ä gÄ forbi kinesiske "delikatesse-butikker". Lukten derfra kan vÊre noksÄ stram, og maten ser ikke akkurat delikat ut. Tvilsomt om det hadde blitt godkjent av mattilsynet hjemme.

Vakrest er det om kvelden, nĂ„r mĂžrket siger pĂ„ og lysene tennes. Det er sĂ„ vakkert at jeg fĂ„r tĂ„rer i Ăžynene. Jeg kan sitte og bare stirre utav vinduet mitt her i 20. etasje, og ennĂ„til har hotellet langt fra den beste plasseringen.

Vi har vÊrt rundt litt denne gang. Vi har spist middag pÄ The Peak - i klarvÊr - og sett den fantastiske utsikten derfra. Jeg har funnet igjen favorittbutikken min, som jeg aldri fant sist jeg var her. Vi har vÊrt pÄ Lady's Market og Citygate Outlet. Og vi har ikke minst, vÊrt pÄ messe. Vi har gÄtt og gÄtt og gÄtt, fÞttene er sÄre og vonde, og hodet er fullt av inntrykk og ideer.

Flere bilder kommer, sÄ snart jeg har fÄtt dem over pÄ PCen!

torsdag 19. april 2012

Klar for avreise!

NÄ er jeg ferdig pakket. Den irr-grÞnne jobb-kofferten skal med meg pÄ min siste tur. Om litt over ett dÞgn er jeg i Hong Kong. Jeg gleder meg. Jeg elsker Hong Kong. Det blir 5. gangen jeg drar dit, og kanskje ogsÄ siste?!


Jeg har reist mye de siste 8 Ă„rene, vĂŠrt utrolig mange steder jeg aldri hadde drĂžmt om Ă„ reise til. Jeg har opplevd vanvittig mye. Jeg har ikke tall pĂ„ hvor mange ganger jeg har vĂŠrt i London de siste Ă„tte Ă„rene, men det er nok et tosiffret antall og vel sĂ„ det, dersom jeg legger sammen bĂ„de jobbreiser og privatreiser. Jeg har vĂŠrt pĂ„ jobbreiser til Oslo, Malmö, KĂžbenhavn, Marbella, Bologna, Stockholm, Köln, Birmingham og GĂŒtersloh. Jeg har som sagt vĂŠrt 4 ganger i Hong Kong og 2 ganger inne i Kina - i Fuzhou og i Guangzhou. Jeg har vĂŠrt pĂ„ Island,


i Los Angeles,


i Bangkok og i Bangladesh. Alt med full lĂžnn.


Jeg har bodd pĂ„ flotte hoteller, jeg har spist mye fantastisk god mat, og noe ikke fullt sĂ„ god mat - men bank i bordet; jeg har ALDRI blitt sjuk! Hjemmelaget mat pĂ„ fabrikker i Kina er dog ikke Ă„ anbefale! Ei heller Ă„ ta imot drikke i heten pĂ„ landsbygda i Bangladesh. Lunken kokosmelk er IKKE godt, samme hvor tĂžrst du er!

Jeg har holdt pĂ„ Ă„ "bli drept" i en nesten-front-mot-front kollisjon pĂ„ motorveien utenfor Hollywood, og jeg har sett en rikshaw-kjĂžrer bli pĂ„kjĂžrt og drept i Dhaka. Jeg har sittet askefast i Italia, og fikk en lang kjĂžretur hjem derfra.

Jeg har blitt lest i hĂ„nden og fĂ„tt hĂžre om fremtiden min. Jeg har gĂ„tt meg vill, alene pĂ„ tur i Kowloon i Hong Kong, jeg har gĂ„tt pĂ„ feil bĂ„t fra Wan Chai og over elva, jeg har tilogmed gĂ„tt meg vill, alene, inne pĂ„ en togstasjon pĂ„ Hong Kong island. Jeg har fĂ„tt laget meg ekte sari fra Bangladesh - 8 meter rĂ„silke ferdig sydd og tilpasset meg - med tilhĂžrende sari-sko - som begge deler forĂžvrig har ligget ubrukt i skapet siden. Men kult Ă„ ha!

Minnene er sÄ utrolig mange, og gode! Og jeg har mÞtt utrolig mange fantastiske, inspirerende og hyggelige mennesker. NÄ skal de siste minnene i dette kapittelet av livet mitt skrives. Jeg har forhÄndsbestilt alle favorittrestaurantene mine i Hong Kong. Og jeg skal suge inn ethvert inntrykk, enhver lukt og enhver smak, for aldri Ä glemme det!

onsdag 18. april 2012

Votana

For en stund siden fikk jeg en Grupon "invitasjon", basert pĂ„ at de hadde en "kampanje" med tilbud pĂ„ aromaterapi hos Votana. Prisen var veldig bra; 239 kroner for en times aromaterapibehandling - mot normalt 700. Nesten for godt til Ă„ vĂŠre sant. Jeg kjĂžpte selvfĂžlgelig en slik!


Det gikk noen uker fÞr jeg bestilte time, og fikk hÞre av stadig flere at Grupon-kupongene svÊrt sjeldent fungerte problemfritt. SÄ og si alle jeg snakket med, som hadde benyttet seg av Grupon-tilbud, hadde opplevd problemer av forskjellige slag. Jeg ble derfor ikke overrasket nÄr resepsjonisten hos Votana ringte meg i gÄr og Þnsket Ä avlyse timen som var bestilt til i dag. Jeg spurte selvfÞlgelig, basert pÄ infoen jeg satt pÄ, om det hadde noe med at jeg skulle bruke Grupon kupong til Ä betale for timen. Neida, selvfÞlgelig ikke - og la uoppfordret ut om at jeg ikke mÄtte stole pÄ det som sto om dem pÄ nettet. Jeg har verken fÞr eller etter sett noe om dette pÄ nettet, men OK. Jeg spurte da om begrunnelse for avlysning, og det var visstnok fordi det var veldig hardt for massÞr Ä massere 8 kunder pÄ en dag.... Det mÄtte jeg jo forstÄ...! Joda, kjÞper den, men det var en god stund siden jeg bestilte, og da kunne jeg velge mellom flere ledige timer. At de har overbooket etter at jeg bestilte, gÄr jeg ikke med pÄ. Om de hadde ringt for Ä avlyse dersom jeg skulle ha betalt pÄ "vanlig vis" ville hun heller ikke bekrefte...


Etter litt frem og tilbake gikk hun med pÄ at jeg skulle fÄ behandlingen min i dag - men da mÄtte de flytte timen min et kvarter - fra 18:00 til 17:45. Hva i all verden det kunne hjelpe den stakkars massÞren, som dermed fremdeles "mÄtte massere 8 kunder pÄ en dag", aner jeg ikke.

Noe skeptisk og ikke sĂ„ veldig imponert og imĂžtekommende mĂžtte jeg opp til avtalt tid - 17:45. Og ble sittende og vente. Til ti pĂ„ seks, fem pĂ„ seks. Seks. Da kom massĂžren endelig ut og henta meg. Poenget med Ă„ flytte timen var dermed totalt fravĂŠrende. Og jeg ble ikke akkurat mer imĂžtekommende...


Men sÄ begynte hun Ä massere, og det var aldeles nydelig. All min irritasjon forsvant, og etter timen svever jeg! Jeg tenker at det er den beste aromaterapimassasjen jeg har fÄtt noengang, og jeg gÄr mer enn gjerne dit igjen, til og med uten Grupon-kupong og til fullpris!

Og bildene i dette innlegget er tidsfordrivet mitt mens jeg ventet pĂ„ at timen min skulle starte - de er altsĂ„ tatt inne i lokalet til Votana.

Avslutning

I dag var siste ordentlige dagen pÄ jobb - pÄ kontoret. I morgen reiser jeg til Hong Kong og blir der ut neste uke, og siste offisielle dagen min i denne jobben er mandag 30. Da er det bare inn og levere fra meg saker og ting - og selvfÞlgelig skrive reiseregning!

Det har vĂŠrt pizza og taler - ja, jeg holdt en liten tale selv ogsĂ„... - og blomster- og gaver- og Champagne-overrekkelse i lunsjen i dag. 


Det var mange fine ord Ä fÄ, og jeg tar dem med meg videre, alle sammen!

I og med at jeg blir borte i over en uke, fĂ„r jeg ikke gleden av blomstene jeg fikk, sĂ„ i steden for Ă„ ta dem med meg hjem, ga jeg dem til hun som har vĂŠrt min sjef. Er det noen som fortjener dem, sĂ„ er det henne!

Jeg gleder meg stort til Ä komme til Hong Kong igjen, men jeg gruer meg til reisen frem- og tilbake. 20 timer pÄ reisefot tar pÄ bÄde pÄ ene og andre mÄten. Jeg har ennÄ ikke begynt Ä pakke... Jeg, som fÞr i tiden pleide Ä starte pakkingen sÄnn to uker fÞr avreise, er nÄ omvendt, og blitt en "i siste liten-pakker" - og fÞler fremdeles jeg har veldig god tid, all den tid flyet ikke gÄr fÞr i morgen ettermiddag!

onsdag 11. april 2012

Summerbird

Det var ganske voldsomt sÄ mange pÄskeegg jeg skulle fÄ i Är ...

I dag ramla det plutselig to til i fanget mitt, et stort og et lite. Som skÄla jeg fikk i gÄr, var dette ogsÄ av gjenbruksvarianten, disse i tinn.


Og inni var begge eggene fylt med Summerbird sjokolade-egg.


Summerbird er en av de absolutte favorittene mine nÄr det kommer til sjokolade, rett etter Sjokoladepikens Uren Luren!


Jeg kommer til Ă„ trilte etter all denne sjokoladen!!!

Den magiske elefanten

Da min tidligere kollega Ingi sluttet i jobben her, inngikk vi en avtale om at vi en gang i fremtiden ogsĂ„ skulle jobbe sammen. Vi hadde jo hatt de kuleste 5 Ă„rene sammen! Dersom hun fikk anledning en gang i fremtiden, skulle hun hente meg dit - og omvendt.

Da hun ryddet sin del av kontoret vĂ„rt, fant hun en elefant i tre hun hadde hatt stĂ„ende pĂ„ hyllen sin. Den hadde hun fĂ„tt av en kollega hos en tidligere arbeidsgiver, som var midt i jobbskifte. Hun hadde gitt elefanten til Ingi, som ogsĂ„ var pĂ„ jakt etter ny jobb. Ikke lenge etter fikk Ingi ny jobb, og begynte Ă„ jobbe sammen med meg.


NÄr Ingi nÄ skulle slutte, ga hun elefanten videre til meg. Den skulle liksom bringe lykke for eventuelle, fremtidige jobbsÞknader. Siden den gang har elefanten stÄtt pÄ hyllen pÄ kontoret mitt...

Ingi holdt sin del av avtalen, og "hentet" meg til der hun jobber nĂ„. NĂ„ er det min tur Ă„ rydde og pakke ned kontoret. Jeg har kun 5 dager igjen pĂ„ her pĂ„ kontoret, fĂžr jeg avslutter jobben min her med Kina-tur.

Elefanten har jeg pakket med meg. Den har jo flere ganger nÄ vist seg pÄ en mÄte magisk nÄr det kommer til jobbskifter...

Jeg har lurt pÄ om jeg skal gi den videre til ei annen jeg vet er pÄ jobbjakt, men enn sÄ lenge avventer jeg!

tirsdag 10. april 2012

PÄskeharen ...

... har vÊrt pÄ besÞk pÄ kontoret mitt mens jeg har vÊrt pÄ ferie. Ikke bloggeren, men den "ordentlige" ...


Den hadde satt fra seg en stor krukke med massemasse godt oppi, sjokolade, marsipan, den obligatoriske pĂ„ske-kvikk lunsjen og sprudlevin pĂ„ boks.


Den la ogsÄ igjen et flaxlodd, og jeg som aldri pleier ha flax, vant! JIPPI!


Ikke sÄ mye, men gevinst er gevinst ...!

Ei som hevder seg som PÄskeharen stoppet meg pÄ vei hjem, og foreslo at jeg burde gevinsten med henne. SpÞrs om hun hadde blitt sÊrlig glad for 12,50 - men om jeg bytter det i et nytt flaxlodd, og fÄr den STORE gevinsten, skal jeg heller vurdere det ....

mandag 9. april 2012

Bokn

PĂ„skeferien ble avsluttet pĂ„ perfekt vis, pĂ„ svigerfamiliens landsted i nordfylket, med bursdagsfeiring, bĂ„lgryte-brenning og nattbad i utendĂžrs, vedfyrt stamp med fullmĂ„ne og stjerneklar himmel, og ikke minst med Nicholas i glasset.



NĂ„ gjenstĂ„r bare en liten svipptur inn til snille foreldre for Ă„ lĂ„ne bilen deres mens den lille grĂžnne blir fikset pĂ„, sĂ„ er pĂ„sken over for i Ă„r.

Tiden gÄr jammen fort nÄr man koser seg!!!

fredag 6. april 2012

Egypt

Ett ord har gÄtt igjen den siste uka: FANTASTISK!!! Det oppsummerte kort og godt alt.


Det som overrasket meg mest, var kanskje at det var sĂ„ rent. Hele hotellomrĂ„det var til enhver tid plettfritt. Maten var OK nok, det er kanskje ikke for maten du reiser til Egypt - sĂ„ god er den ikke, men vi ble nĂ„ mette, mange ganger til dagen. All inclusive er aldeles luxus. Hotellet hadde en diger buffetrestaurant, og flere a la carte restauranter utenom; asiatisk, middelhav'sk, gresk, mexicansk, italiensk, egyptisk og flere. Det var ikke nok kvelder til Ă„ fĂ„ prĂžvd alle sammen, men de vi prĂžvde var bra.


Vi dro pĂ„ snorkletur ene dagen. En hel dag pĂ„ bĂ„t er ikke akkurat noe jeg trakter etter, og ja, jeg ble sjĂžsjuk sĂ„ det holdt. Men det var verdt det. Jeg har snorklet mange steder som pĂ„stĂ„s Ă„ vĂŠre bedre enn andre steder. Jeg har aldri vĂŠrt noe sted det var flottere enn pĂ„ Seychellene, men Egypt viste seg Ă„ vĂŠre en klar nummer 2. At vi ogsĂ„ fikk se delfin gjorde turen komplett. Fantastisk!


Kamelridning var noe av det som sto hĂžyest pĂ„ lista til ungene. Er man i Egypt, MÅ man jo ri pĂ„ kamel. Vi var ikke mye utenfor hotellomrĂ„det, og heldigvis var det kameler der, sĂ„ Ăžnsket ble oppfylt - flere ganger. Fantastisk!


Vi tok ogsÄ en tur inn til Hurghada by. Det kunne vi bare ha slÞyfet. Det er absoutt ikke verdt det, ikke engang de 7 euroene per person det kostet Ä dra inn dit. Det var rett og slett en befrielse Ä vÊre tilbake pÄ hotellomrÄdet igjen, hvor alle smilte og var hyggelige og det var ingenting mas og jag. Fantastisk!

Ønsket mitt for ferien var total avslapping, og det fikk jeg. Jeg lÄ stort sett og solte meg og leste, badet litt, og var pÄ spa og fikk 2 aromaterapi behandlinger, samt manikyr og pedikyr. Fantastisk!

Jeg reiser mer enn gjerne tilbake til Egypt. Det var sĂ„ bra at jeg absolutt synes vi bĂžr gjĂžre det til en ny, Ă„rlig pĂ„sketradisjon!

onsdag 28. mars 2012

Auda!

DÄrlig tid, reisefeber og bilkjÞring er en ekstremt dÄrlig kombinasjon!

Jeg skulle hente Datter og hennes kompis pĂ„ sjakktrening i dag, fikk dem i bilen - og sĂ„ ringte telefonen. Innimellom at jeg skulle svare telefonen, snakke med de to i bilen, og samtidig manĂžvrere bilen, mens tankene var pĂ„ koffertene som sto tomme hjemme, og en eller annen gang fĂžr midnatt burde pakkes, all den tid vi skal pĂ„ ferie i morgen tidlig, klarte jeg Ă„ kjĂžre oppi et blomsterbed... Med hĂžye kanter...


Det er sÄnne bilder - og sÄnne sjÄfÞrer - jeg pleier Ä le av....

Men hvem pokker har funnet ut at man skal lage sÄnne idiotiske blomsterbed MIDT pÄ en parkeringsplass??

Vel, bilen var ikke til Ă„ rikke, i tillegg rant det ut "noe" fra under den, da var det bare Ă„ ringe NAF.


Ganske skjelven fikk jeg sendt bilen avgÄrde pÄ verksted. Det var et sÞrgelig syn!

ForhÄpentligvis er den klar til jeg trenger den igjen etter pÄske, og forhÄpentligvis blir ikke regningen sÄ altfor hÞy ...

Gaffel & Karaffel

Det blir noen middager nÄ nÄr man skal skifte jobb. MÄ ta "forvel" med alle de man har jobbet sammen med i en Ärrekke. Veldig, veldig koselig, og samtidig veldig, veldig trist.

I gÄr hadde vi en slik middag, 4 jenter, pÄ Gaffel & Karaffel. Vanvittig godt selskap! Jeg storkoste meg, og slik som vi lo, tror jeg de andre ogsÄ gjorde det.


Jeg er fryktelig glad i kamskjell, og det hadde de som forrett. Kamskjell med sprĂžsteikt parmaskinke og eplemos. Jeg fikk bestilt meg en dobbel porsjon, og hadde det som hovedrett. Helt enkelt NYDELIG!


Til dessert ble det "snickers"; sjokolade og peanÞttsaus. Veldig, veldig god, men ogsÄ veldig mektig. Tror ikke noen av oss klarte Ä spise den helt opp.


Og sÄ fikk jeg gave. Heldige meg. Molton Brown dusjsÄpe og bodylotion. Akkurat somom noen visste at jeg liker veldig godt Molton Brown ....


Tusen takk, herlige jenter! Jeg hĂ„per inderlig ikke dette var siste gangen vi mĂžtes, selv om jeg nĂ„ skifter beite ...