Sorg

Oslo. Byen min.

Det er august. Eg har raud, firkanta ryggsekk og eit fint pennal, skulen vår er liten og gul med tre små klasserom. Til og med Frøken er ganske lita. Vi er femten små, nysgjerrige sjeler på ein kva skule som helst, ein stad i dette landet, i ei bygd nær ein by. Femten små, som stavar "Ola sa sol", som sparkar fotball og sender kjærleiksbrev i friminutta. Som teiknar skakke teikningar av ting med bokstaven Ø, som legg saman tre appelsiner og fire eple, og kanskje blir resultatet sju og kanskje ikkje.

Førre fredag, då det small i Grubbegata, då røyken låg over Oslo og ingen visste kva som kom etterpå, og eg heldt hardt om mine tre, to små og ein stor, då vart femten små klassekameratar til fjorten.

Det kunne ha vore deg. Det kunne ha vore meg. Og kanskje var det ein eller fleire som du og kjente, kanskje ein du var glad i og som det ikkje gjekk an å miste. For det går ikkje an å miste slik. Men no har vi mista syttisju, og det går ikkje an å ta det inn. Det er så ufatteleg, det er så grusomt, så fullt av ondskap at det ikkje er mogleg. Og eg tenkjer på alle dei eg har kjent, og alle dei eg ikkje kjenner, som no er i så stor ei sorg at det ikkje er til å fatte. Som må ta til på den tunge vegen vidare. Utan.

Takk for for alle spora du har satt. Dei blir.

Oslo: Krysset Sofienberggata/Kirkegårdsgata, 29.07.2011

Greit med gratis

Min lokale gjenbruksstasjon er et bra sted. For det første er det et bra sted å bli kvitt ting, som for eksempel brukte lyspærer og batterier. Men for det andre er det et bra sted å få tak i ting også, som for eksempel kart. Denne gangen var det hagen som fikk nyte godt av det andre hadde kastet.

En kasse og en kurv ble med meg hjem. Jeg har ikke funnet ut hva de skal brukes til enda, men jeg ser ikke akkurat for meg at det blir et problem. 

Ruccolaen som vi plantet for noen uker siden, tar av. Jippi! 

Og pelargoniene trives i den grønne, avskallede kurven. 

Pip og pute

Pip og pute
Snipp snapp snute
Sommeren puster på min rute

Det kjempestore putetrekket er fra Husflid i København. Den nydelige fuglen har Thor Andreas sin morfar skåret ut i tre og malt. 

Endeholdeplass

Dette skiltet hang på badedøra vår da jeg var liten. Nå henger det på vår.

Når enden er god, er allting godt.

Kaffeboksen er forresten av samme kunstner. Allsidig dame, denne Bitte. Jeg husker å ha sett mange flere ting hun har illustrert, er det noen som har eksempler? Dette er nostalgi for meg! 

Kasseprat

Jeg er veldig glad i oppbevaringsdingser av alle slag. Og kasser i særdeleshet. Jeg er rett og slett veldig, veldig glad i kasser. Særlig disse tre. De to nederste kommer fra Devoldfabrikken i Langevågen utenfor Ålesund. Den øverste har jeg kjøpt på en bruktbutikk i Ålesund. De rommer, nedenfra og opp: Gamle stoffer som jeg har glemt at jeg har, tegne-og-malesaker, og lesestoff.

Jeg synes tallene er så fine. Selv om jeg ikke aner hva de står for. 

Den nederste av Devoldkassene har hengslet lokk. Den øverste har avtagbart. Begge er fine. 

Og Rom123 får ofte være med på leken. I og utenfor kassa si. 

Spiseplassen - en orgie i oransj

Jeg er så glad i spiseplassen vår på kjøkkenet. Da vi flyttet inn, var kjøkkenet helt håpløst. Fire små, atskilte benkeplatebiter. Og ikke en eneste god benk å jobbe på. Plassen under vinduet var ikke i bruk, så Thor Andreas kom på at vi kunne lage benk under vinduet. Som sagt, så gjort. Og nå har det blitt favorittstedet på kjøkkenet!

På grunn av høyskap på den ene enden måtte vi byttte ut døra, og siden hvitfargen på IKEA-frontene hadde endret seg litt, klinket vi til og tok oransj. Særlig siden det var nøyaktig samme oransjfarge som på både Cathrineholmemaljen og Panton-lampa. Så frontene på kjøkkenet er en fin miks...

Benkeplate og krakker fra IKEA. Bokser: Diverse gammelt. Klokka er fra Kremmerhuset og er sikkert seks år gammel. 

Pantons "Flower Pot" er kjøpt brukt. Og har akkurat samme emaljefarge som Cathrineholm-tallerknene bak. 

Pungen er sydd av meg. Den brukes som lommebok for tiden fordi den gamle har gått i stykker. Utrolig praktisk system: "Alt i samme rom"-systemet. Du vet hvor du har ting, du bare finner det ikke likevel!

Kommoden kjøpte jeg på loppis i Göteborg i fjor for tre hundre svenske kroner. Et kupp! Så lenge vi bor her skal den få være oransj og svart, siden den matcher kjøkkeninnredningen perfekt, men etterhvert er det mulig at fargen ryker. Oppi  kommoden er tegnesaker, lego, plastilina og andre leker. 

Kaffeboksen er fra barndomshjemmet mitt. Den har fulgt meg siden jeg flyttet hjemmefra. Gjester som kommer på besøk og vil ha kaffe, får stifte bekjentskap med den. De må nemlig lage kaffen selv. 

Hvis jeg skal ha kaffe, jukser jeg med Nescafes sjokomokkaposer, og da drikker jeg den gjerne av Pantone-koppen (oi, idet jeg skrev det innså jeg at vi både har Panton og Pantone på kjøkkenet. Det var litt festlig!) som jeg fikk av lillesøs til jul. Mens jeg titter ut på naboenes perfekte hage og tenker at det er veldig, veldig fint å ha et frokoststed. 

Har du et frokoststed?