Potet er en grønnsak som vokser i jorda. Den har brunt skall, og er hvit eller lysegul på innsiden. Poteter er harde, og må kokes eller stekes før man kan spise dem.
På noen dialekter kaller man potet for jordeple.
potet
Poteter vokser som knoller på stenglene under jorden. Den grønne planten som vokser over jorden er giftig.
Bruk
I Norge er det vanlig at poteter er en del av middagen. Til norsk tradisjonsmat spiser man ofte kokte poteter. Men det er mange andre måter å bruke poteter på, for eksempel bakt potet, potetmos, potetgrateng, potetsalat, pommes frites, lompe og potetgull. Man kan også bruke potet til å lage brennevin.
Beskrivelse
For å dyrke poteter, legger man settepoteter i jorda om våren. Når høsten kommer, har poteten vokst til en plante som er omtrent en halv meter høy. På stenglene under jorda vokser det nye poteter. Disse kalles knoller. Hver plante kan få 10–20 poteter. Resten av planten er giftig.
Det finnes veldig mange potetsorter, både store og små. Vanlige poteter i Norge er Beate, Asterix og mandelpotet.
Næringsinnhold
Poteter kan spises på mange ulike måter. De kan for eksempel kokes, stekes, bakes eller moses. På bildet er det pølser med potetmos.
Historie
Poteter kommer opprinnelig fra Sør-Amerika. Det var spanske oppdagere som tok med seg poteter tilbake til Europa på 1500-tallet.
Poteter kom til Norge på 1700-tallet. De var lette å dyrke i Norge og var billig mat. Siden poteter har godt næringsinnhold ble de viktig mat for mange. På midten av 1800-tallet ble det dårlige avlinger på grunn av sykdom i potetene. Dermed sultet mange. Spesielt i Irland skjedde dette med mange bønder. Mange valgte da å utvandre til USA.
Tidligere måtte skoleelever i Norge hjelpe til med å plukke poteter om høsten. Da fikk de en uke fri fra skolen, og dette ble kalt potetferie. I dag bruker man maskiner for å få potetene opp av jorda, og potetferien har blitt til høstferie.
