karbohydrater

Foto av lyse rundstykker på et brett av tre.
100 gram lyse rundstykker inneholder omtrent 52 gram karbohydrater. Av de 52 grammene er 6 gram naturlig sukker og 2 gram kostfiber.
Rundstykker
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Karbohydrater er næringsstoffer som gir kroppen, organene og hjernen energi. Det finnes flere typer karbohydrater. For blant annet hjernen er karbohydrater vanligvis den eneste energikilden.

Karbohydrater kan deles inn i de som kan fordøyes og de som ikke kan fordøyes.

De som kan fordøyes kommer fra forskjellige typer sukker og stivelse. Disse blir brutt ned til molekyler som går ut i kroppen fra tynntarmen. Disse karbohydratene er kroppens viktigste kilde til energi i et vanlig kosthold.

Kostfiber er et eksempel på karbohydrater som man ikke klarer å fordøye.

Beskrivelse

Foto av gulrøtter. Noen av gulrøttene er nede i jord bare en liten oransje tupp og grønne stilker med blader stikker opp. Andre gulrøtter er tatt opp og ligger på bakken, de har fortsatt litt jord på seg.
100 gram gulrøtter inneholder omtrent 10 gram karbohydrater. Av de 10 grammene er 4,7 gram naturlig sukker og 2,8 gram kostfiber.
Gulrøtter
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Det heter karbohydrater fordi næringsstoffet er laget av grunnstoffene karbon, oksygen og hydrogen

Det finnes tre typer karbohydrater:

Man skiller mellom naturlig sukker og tilsatt sukker. Naturlig sukker finnes i grønnsaker, søte frukter og bær. Tilsatt sukker er når man blander sukker med andre matvarer, for at det skal smake søtt. Søte ting man spiser og drikker, for eksempel godteri, kaker og brus inneholder som oftest tilsatt sukker. Sukker gir energi til kroppen.

Stivelse kommer for det meste fra korn, poteter og belgfrukter. Disse råvarene inneholder ikke bare energi, men også vitaminer og mineraler. Korn er den viktigste kilden til stivelse. Korn brukes til å lage blant annet brød og spagetti.

Kostfiber finnes i grovbrød, belgfrukter, grønnsaker, frukt og bær. Kostfiber inneholder ikke energi som kroppen kan gjøre seg nytte av. Men kostfiber er bra for fordøyelsen, gjør at man føler seg mett og er bra for blodsukkeret.

Kilder til karbohydrater

Mesteparten av karbohydratene man spiser kommer fra planter, det vil si fra korn, poteter, grønnsaker og frukt, for eksempel:

Næringsinnhold

Helsedirektoratet, som gir råd om helse til alle som bor i Norge, anbefaler at 45 til 60 prosent av energien bør komme fra karbohydrater. Deres råd er at bare 10 prosent av energien bør være fra sukker. Man bør også spise grovbrød i stedet for hvitt brød, som loff.

Noen er uenige i det Helsedirektoratet sier, og mener man bør spise mindre karbohydrater. Noen slanker seg på denne måten med det som kalles lavkarbo-diett. Hvis man spiser mer karbohydrater enn kroppen trenger som energikilde, vil overskuddet omdannes og lagres som kroppsfett.

Fordøye karbohydrater

De karbohydratene man kan fordøye, er de som kan brytes ned til bare ett sukkermolekyl. Disse kalles monosakkarider. De kommer inn i kroppen fra tynntarmen.

De karbohydratene som ikke kan fordøyes, blir ikke brutt ned til monosakkarider i tarmen. Et eksempel på denne typen karbohydrat er kostfiber, som finnes i for eksempel grovt mel og grønnsaker. Noen av disse karbohydratene kan bli brutt ned av bakterier i tykktarmen. Noen går gjennom kroppen og kommer ut igjen som bæsj når man går på do.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Birger Svihus
Professor i ernæring, NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet