Friedrich Wöhler
| Friedrich Wöhler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. juli 1800[1][2][3][4] Frankfurt-Eschersheim (Hessen-Kassel, Det tysk-romerske rike)[5] | ||
| Død | 23. sep. 1882[1][2][3][4] (82 år) Göttingen (Det tyske keiserrike, Kongeriket Preussen)[6][7][8][9] | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer, biokjemiker | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[10] | ||
| Utdannet ved | Philipps-Universität Marburg Universitetet i Heidelberg | ||
| Doktorgrads- veileder | Leopold Gmelin (1823; first doctoral advisor, utdannet ved: Universitetet i Heidelberg)[11] Jöns Jakob Berzelius (second doctoral advisor) | ||
| Barn | August Wöhler | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Kurfyrstedømmet Hessen Hessen-Kassel Det tyske keiserrike | ||
| Gravlagt | Stadtfriedhof Göttingen[12] | ||
| Medlem av | 14 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Copleymedaljen (1872)[13]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst Cothenius-Medaille (1880) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1853) Ridder av Æreslegionen Utenlandsk medlem av Royal Society (1854)[14] Honorary member of the Physics Association (Frankfurt am Main, Germany; 1839) | ||
Friedrich Wöhler (1800–1882) var en tysk kjemiker, best kjent for sin syntese av urea (urinstoff) i 1828. Detta var det første organiske stoffet som ble laget syntetitisk fra helt ikke-organiske utgangsstoff. Dette ledet til at man gikk bort fra teorien om at en særlig "livskraft" ("vitalitetsprinsippet") behøvdes for å skape karbonforbindelser. Wöhler var også først til å isolere mange av grunnstoffene.
Wöhler ble født i Eschersheim, i dag et distrikt i Frankfurt am Main. I 1823 avsluttet Wöhler sine medisinstudier i Heidelberg ved Leopold Gmelins laboratorium, som arrangerte en mulighet for Wöhler å arbeide hos Jöns Jakob Berzelius i Stockholm. Fra 1825 til 1831 var Wöhler lærer ved yrkesskolen i Berlin, fra 1828 med tittelen professor. Fra 1831 til 1836 var han professor ved den høyere yrkesskolen (Polytechnikum) i Kassel. Etter Friedrich Stromeyers død i 1835 ble Wöhler i 1836 hans etterfølger i professoratet i medisin, kjemi og farmasi ved Universitetet i Göttingen og arbeidet der til sin død i 1882.
Wöhler var medlem av Vitenskapsakademiet i Göttingen og ble i 1834 innvalgt som utenlandsk medlem av den svenske Kungliga Vetenskapsakademien.
Priser og utmerkelser (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Base biographique, BIU Santé person ID 53587[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 www.academie-medecine.fr, oppført som Friedrich WÖHLER, National Academy of Medicine (France) member ID 3723, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 www.accademiadellescienze.it, oppført som Friedrich Wohler, Accademia delle Scienze di Torino ID friedrich-wohler, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Autorités BnF, BNF-ID 12486173q[Hentet fra Wikidata]
- ↑ ADB:Wöhler, Friedrich[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID friedrich-wohler, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вёлер Фридрих, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ ESBE / Veler, Fridrikh[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 30. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Find a Grave, besøkt 17. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 386[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Copley Medal | Royal Society». royalsociety.org (på engelsk). 30. november 2023. Besøkt 4. april 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Friedrich Wöhler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Friedrich Wöhler – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
