Hopp til innhold

Moshe Sharett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Moshe Sharett
משה שרת
Moshe Shertok
Født16. okt. 1894[1]Rediger på Wikidata
Kherson
Død7. juli 1965[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (70 år)
Jerusalem
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, oversetter, sionist Rediger på Wikidata
Utdannet vedLondon School of Economics[6]
Istanbul University Faculty of Law
Herzliya Hebrew Gymnasium
Universitetet i Istanbul
EktefelleTzippora Sharett
FarYacov Shertok
BarnYael Medini
Yaakov Sharett (barn: sønn)
PartiMapai
NasjonalitetOttoman Palestine
Israel
Palestinamandatet
Det russiske keiserdømmet
GravlagtTrumpeldor gravlund
UtmerkelserSokolov Award (1960)
Honorary citizen of Jerusalem
Israels 1. utenriksminister
1948–1956
Forgjengeringen
EtterfølgerGolda Meir
Israels 2. statsminister
1953–1955
ForgjengerDavid Ben-Gurion
EtterfølgerDavid Ben-Gurion
Signatur
Moshe Sharetts signatur

Moshe Sharett[a] (født Moshe Shertok[b]; født 1894–1965) var Israels andre statsminister i knappe to år (1953–1955) mellom David Ben-Gurions to regjeringsperioder.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Moshe Shartok (Sharett) ble født i svartehavsbyen Kherson i den ukrainske del av det russiske imperiet. Familien hans emigrerte til Palestina i Det osmanske rike i 1908, bodde først i Ein Sinya nær Ramallah et par år og senere i Jaffa. Familien var senere med å grunnlegge Tel Aviv.[7] Han gikk i den første avgangsklassen ved Herzliya Hebrew High School. Senere studerte han i det osmanske Istanbul og ved London School of Economics. Under første verdenskrig tjenestegjorde Sharett i den osmanske armeen som junioroffiser.

Sharrets søster Rivka, Dov Hoz’ kone, døde i en bilulykke i desember 1940 på vei til et styremøte i Aviron. I denne ulykken ble også Sharrets andre søster, Tzvia Sharett, datter Tirza Hoz og Hoz’ forretningspartner Yitzhak Ben Yaacov, drept.[trenger referanse]

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

På grunn av sin erfaring ble Sharett utpekt til å bli Israels første utenriksminister. Hans største bedrift var våpenhvileavtalen i 1949, som førte til avslutningen av krigshandlingene mellom Israel og de arabiske landene i 1948.

Sharett ble innsatt som statsminister etter at Ben-Gurion hadde avgått. Sharett undertegnet Luxembourgavtalen sammen med den vesttyske forbundskansler Kurt Adenauer i september 1952; den var det første skritt på den vesttyske «Wiedergutmachungspolitik», med statlige tiltak for å få materiell erstatning til de forfulgte under Det tredje rike. Under hans statsminister­periode utspilte Lavonaffæren seg (1954).[trenger referanse]

Sharett ble atter utenriksminister i 1956. Da var Ben-Gurion atter blitt statsminister. Forholdet til Egypt ble stadig dårligere, noe Ben Gurion beklaget. Det endte med at Sharett ble løst fra unenriksministerposten.[trenger referanse]

Senere ble han leder for Jewish Agency frem til 1960.

  1. ↑ hebraisk: משה שרת
  2. ↑ hebraisk: משה שרתוק

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Knesset, «חה"כ משה שרת (שרתוק)»[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Moshe-Sharett, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64x5z2r, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Autorités BnF, BNF-ID 12056019b, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ blogs.lse.ac.uk, besøkt 11. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ «MOSHE SHARETT» (på engelsk). Israels utenriksdepartement.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]