Romtraktaten

Romtraktaten
Deltagende i romtraktaten   Signert og ratifisert   Kun signert
Offisielt navn		Traktat om prinsipper for statenes utforskning og utnyttelse av det ytre rommet, inklusive månen og andre himmellegemer.
Type		Multilateral avtale
Innhold		Regulering av staters rettigheter og forpliktelser i rommet og på andre himmellegemer.
Inngått		Fra og med 27. januar 1967 i Washington, London og Moskva
Trådte i kraft		10. oktober 1967
Parter		126
Ratifisert av		100
Signert av		26

Romtraktaten (engelsk: Outer Space Treaty, fransk: Traité de l'espace er en internasjonal avtale fra 1967 som regulerer rettslige spørsmål om rommet og fremmede himmellegemer.

Opprinnelig innhold

Traktaten kom til under romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen etter amerikansk initiativ og landsettingen av den ubemannede sovjetiske romsonden Luna IX på månen i 1966. Traktaten kan ses på som en fortsettelse av avtalen om forbud mot testing av kjernevåpen i rommet, atmosfæren og havet som USA, Storbritannia og Sovjetunionen undertegnet i august 1963, i tillegg til tre FN-resolusjoner om det ytre rommet (nr. 1721, 1884 og 1962. I traktaten slås det fast at utforskningen av det ytre rom skal skje «for hele menneskeheten» og at ingen stat kan gjøre territoriale krav eller forhindre en annen stats tiltredelse i rommet eller himmellegemer (inklusive månen). Traktatpartnerne er enige om å ikke åpne militære baser på månen eller andre himmellegemer, og å ikke plassere ut kjernevåpenbærere eller andre masseødeleggelsesvåpen i bane rundt jorden eller på himmellegemer. De undertegnende statene er videre ansvarlige for skader som oppstår ved romvirksomhet, også private som sådan, og lover å holde alle stasjoner og alle romfartøyer på månen og andre himmellegemer åpne for representanter fra andre stater som er tilsluttet traktaten.

Kompletteringer

Traktaten har senere blitt komplettert ytterlige med avtaler som gjelder virksomhet i ytre rom. Den 22. april 1968 ble redningsavtalen undertegnet, og 3. desember samme år trådte den i kraft. Denne omhandler unnsetning og tilbakesending av romfarere og etterlating av formål som sendes ut i det ytre rom. Romtraktatens artikler 6 og 7, som beskriver traktatstatenes skadeansvar, ble komplettert og presisert i konvensjonen 29. mars 1972 om internasjonalt ansvar for skade som forårsakes av romformål, ansvarskonvensjonen. I registreringskonvensjonen 14. januar 1975 ble det spesifisert hvordan stater ifølge traktatens artikkel 8 skal redegjøre for oppskutte formål til FNs romkomite i og for registrering i et offentlig register. En traktat fra 1979 om virksomhet på månen og andre himmellegemer har blitt undertegnet av tretten stater, dog ingen av de større romfartsnasjonene.

Litteratur

• Anna-Karin Bergman (2002). «Trender inom rymdrätten» (PDF) (på svensk). Juridiska fakulteten vid Lunds universitet. 
• Nationalencyklopedin, bind 16 s. 112, oppslagsord Rymdrätt