Rudolf E. Peierls
| Rudolf E. Peierls | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. juni 1907[1][2][3][4] Berlin[5][6] | ||
| Død | 19. sep. 1995[1][2][3][7] (88 år) Oxford[8] | ||
| Beskjeftigelse | Teoretisk fysiker, universitetslærer, fysiker, kjernefysiker | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München (1926–1928)[9] Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1925–1926)[9] Universitetet i Leipzig (1928–1929)[9] | ||
| Doktorgrads- veileder | Werner Heisenberg (first doctoral advisor)[10] Friedrich Hund (second doctoral advisor)[11] Peter Debye (third doctoral advisor) | ||
| Far | Heinrich Peierls[9] | ||
| Barn | Ronald F. Peierls[12] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia (1940–)[13] Tyskland | ||
| Medlem av | 9 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1945)[9]
Copleymedaljen (1986)[16] Royal Medal (1959)[9] Max Planck-medaljen (1963)[9] Lorentzmedaljen (1962) Kommandør av Order of the British Empire (1946)[9] Dirac-medaljen (1991)[17] Matteucci-medaljen (1982)[9] Enrico Fermi-prisen (1980)[9] Guthrie Medal and Prize (1968)[18] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Knight Bachelor Rutherford Medal and Prize (1952)[19] Frihetsmedaljen (1946)[20] | ||
| Arbeidssted | 6 oppføringer
University of Oxford (1963–1974)[9]
University of Birmingham (1937–1963)[9] Universitetet i Leiden (1976–) (del av: Faculty of Science, verv eller stilling: ekstraordinær professor)[21] Victoria University of Manchester (1932–1935)[9] Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (1929–1932)[9] University of Cambridge (1935–1937)[9] | ||
| Fagfelt | Teoretisk fysikk | ||
| Doktorgrads- avhandling | Zur kinetischen Theorie der Wärmeleitung in Kristallen | ||
| Doktorgrads- studenter | 14 oppføringer
Gerald E. Brown
Fred Hoyle[22] Luis Joaquín Boya Balet (1964)[23] Władysław Świątecki (1950)[23] Melvin A. Preston (1949)[23] Sheila Brenner (1954)[23] John F. Reading (1964)[23] Brian Flowers (1953)[23] Bernhard Scheffler (1970)[23] Samuel MacDowell (1958)[23] David Geoffrey Ravenhall (1950)[23] John Stewart Bell (1956)[23] James S. Langer (1958)[23] Edwin Ernest Salpeter (1948)[23] | ||
| Kjent for | 7 oppføringer
Frisch–Peierls memorandum
Peierls transition spin-Peierls transition Peierls bracket Peierls stress Peierls substitution Boltzmann–Peierls-ligningen | ||
Rudolf Ernst Peierls (1907, død 19. september 1995 i Oxford i England) var en tysk-født britisk fysiker som blant annet medvirket på Manhattanprosjektet.[24]
Rudolf Peierls hadde en viktig rolle i Storbritannias kjernefysiske program, men han hadde også en rolle i mange moderne vitenskapelige programmer.
I et notat av februar 1940 beskrev Peierls og Otto Frisch utformingen en av "superbombe" basert på kjedereaksjon i uran. Notatet ble gjennfunnet i boks for cornflakes hos UK Atomic Energy Authority. Peierls anslo at det var nok med rundt 1 kg uran 235 var kritisk masse for å oppnå kjedereaksjon. Uranmasse bestående hovedsakelig av isotopen uran 238 ville trenge flere tonn for å nå kritisk masse; og med flere tonn var det ikke sikkert en bombe ville gå av. Niels Bohr hadde konkludert med at en eksplosiv kjedereaskjon ikke var mulig.[25]
Frisch og Peierls notat beskrev andre askepkter ved en mulig atombombe:[26]
- Ingen materialer eller installasjoner ville motstå kraften fra super-bomben
- Radioaktivt materiale ville bli spredd med vinden slik at bomben ikke kunne brukes uten å drepe et stort antall sivile.
- All kunnskap om grunnlaget for en atombombe er allerede kjent og Tyskland er trolig allerede igang med utvikling av bomben.
- Det mest effektive svaret på trusselen fra en tysk bombe er å lage en tilsvarende selv.
På bakgrunn av notatet etablerte George P. Thomson, leder for uranforskning i Storbritannia, en komite for å følge opp saken, MAUD Committee. Frisch og Peierls kunne som flyktninger ikke medvirke i en slik komite og ble henvist til en teknisk under-komite. Blant annet på bakgrunn av arbeid utført i Liverpool (James Chadwick, Jozef Rotblat med flere) konkluderte MAUD i juli 1941 med at 25 pund uran ville ha gi en eksplosjon tilsvarende 1800 tonn TNT.[26]
Han studerte på et Rockefeller-stipend ved Cambridge University da Adolf Hitler kom til makten i hjemlandet Tyskland.[27] Han fikk tillatelse til å forbli i Storbritannia og han arbeidet i Manchester med en organisasjon for flyktninger. I 1963 begynte han som professor ved University of Oxford.
Liv og familie
[rediger | rediger kilde]Rudolf Ernst Peierls ble født 5. juni 1907 i Berlin.[25] Peierls hadde bakgrunn fra en jødisk assimilert familie.[27] Faren hans forretningsmann. Han døde 19. september 1995 i Oxford.[25]
Peierls pensjonerte seg sin stilling ved Oxford University i 1974. Han skrev flere bøker, inkludert Quantum Theory of Solids, The Laws of Nature (1955), Overraskelser i Teoretisk fysikk (1979), oppfølgeren, flere overraskelser i Teoretisk fysikk (1991) og sin selvbiografi, Bird of Passage (1985). Peierls ble utnevnt til Kommandør Order of British Empire i 1945 og ble adlet i 1968. Han ble tildelt Lorentzmedaljen i 1962, og i 1980 mottok han Enrico Fermi Award fra myndighetene i USA.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Rudolf Ernst Peierls, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rudolf-Ernst-Peierls, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 La France savante, oppført som Rudolf Ernst Peierls, CTHS person-ID 117506, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 47313, oppført som Rudolf Ernst Peierls[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пайерлс Рудольф Эрнст, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Rudolf Ernst Peierls, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id peierls-rudolf-ernst, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ↑ INSPIRE-HEP, INSPIRE-HEP forfatter-id Rudolph.Ernst.Peierls.1, besøkt 3. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 63570, besøkt 1. september 2018[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Notable Names Database, NNDB 198/000099898[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ↑ DOI 10.5281/ZENODO.18315206, besøkt 20. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.iop.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.scientificlib.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.iop.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ discovery.nationalarchives.gov.uk[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Leidse Hoogleraren, Leidse Hoogleraren ID 1758, besøkt 19. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 82968, besøkt 1. september 2018[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Rudolf Peierls | lex.dk». Den Store Danske (på dansk). 23. april 2023. Besøkt 20. desember 2023.
- 1 2 3 Arnold, Lorna (2003). «The history of nuclear weapons: The Frisch-Peierls memorandum on the possible construction of atomic bombs of February 1940». Cold War History (på engelsk). 3 (3): 111–126. ISSN 1468-2745. doi:10.1080/14682740312331391658. Besøkt 20. desember 2023.
- 1 2 Veys, Lucy (1. desember 2013). «Joseph Rotblat: Moral Dilemmas and the Manhattan Project». Physics in Perspective (på engelsk). 15 (4): 451–469. ISSN 1422-6960. doi:10.1007/s00016-013-0125-1. Besøkt 29. desember 2023.
- 1 2 Goldberg, H. J. (2019). Daily Life in Nazi-Occupied Europe. Bloomsbury Publishing USA.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Selected Scientific Papers of Sir Rudolf Peierls, edited by R H Dalitz & Sir Rudolf Peierls, World Scientific Series in 20th Century Physics, Volume 19, 1997.
- Sir Rudolf Peierls: Selected Private and Scientific Correspondence Volume 1, by Sabine Lee (University of Birmingham, UK).
- Pictures Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine. in the National Portrait Gallery, London.
- Annotated bibliography for Rudolf Peierls from the Alsos Digital Library for Nuclear Issues
- Rudolf Peierls own biographical notes from Los Alamos National Laboratory as a pdf Arkivert 26. september 2012 hos Wayback Machine.
