Om formålet med prosjektet Gode artikler (GA)

Prosjektet Gode artikler er tenkt som et belønningssystem for å utstyre alle artikler som mangler dette, med referanser til troverdige kilder, så langt det er rimelig grunn til det. Videre skal artiklene tilfredsstille Wikipedias grunnleggende kvalitetskrav, slik kriteriene viser. Systemet for nominasjon og beslutning skal foregå desentralisert, og må derfor være basert på objektive kriterier og konsensus. Det dreier seg om et prøveprosjekt for en periode på to år, vedtatt på Tinget i en avstemning avsluttet 20. september 2025.

Wikipedia har utviklet et stort bibliotek av anbefalinger og retningslinjer. For både nye og erfarne bidragsytere, kan det være vanskelig å skaffe seg oversikt over disse normene. Kriteriene for Gode arikler kan medvirke til at bidragsyterne disponerer nye artikler på en hensiktsmessig måte. Prosjektet inviterer også til samarbeid om å forbedre allerede eksisterende artikler til å bli i samsvar med kriteriene.

Status

Siden prosjektets oppstart 20. september 2025, er det p.t. godkjent 611 artikler som Gode artikler, av totalt 692 111. Det vil si ca. én pr. 1 133 artikler, eller 0,088 prosent av samtlige.

Hvem kan foreslå og hvem skal avgjøre?

Det er nødvendig at forslagsstilleren enten er hovedforfatter, eller senere har satt seg grundig inn i artikkelens tema. Det skyldes blant annet at forslagsstilleren skal kunne svare på spørsmål fra de som ellers medvirker i prosessen.

Avgjørelsen om artikkelen skal kalles en God artikkel (GA), må treffes i konsensus mellom minst tre medvirkere, hvorav minst en er en etablert bruker.

Desentralisert prosess, klare og objektive kriterier

Prosessen skjer desentralisert, i den forstand at den kan foretas av i praksis alle etablerte brukere, forutsatt at de er kvalifisert. En desentralisert prosess innebærer at mange brukere arbeider med GA uavhengig av hverandre. Dette krever klare og objektive kriterier.

Med tiden vil en GA bli foreldet eller på annen måte bli for dårlig. Veien til «avskilting» må være like enkel og ubyråkratisk. I denne prosessen må man selvsagt forsøke å fikse de mangler som er oppstått.

Samarbeid

Vurderingsprosessen skal ta sikte på å inkludere bidragsyterne i fellesskapet på en positiv måte. Forslagsstilleren som vil være hovedforfatteren eller en som må ha satt seg grundig inn i artikkelens tema, skal få konstruktiv respons på sin innsats. De samarbeidende brukerne må derfor aktivt medvirke til forbedring av artikkelen ved selv å redigere artikkelen eller foreslå konkrete løsninger. Systemet forutsetter at de samarbeidende brukerne gjør mer enn bare å påpeke mangler.

Korte artikler

Formålet med ordningen vil best kunne oppnås dersom prosessen innledes på et tidlig trinn i artikkelens utvikling. Det vil i praksis si når en artikkel er relativt kort, gjerne 3 000 til 6 000 bytes. En slik prosess vil kunne begrense problemene med artikler som vokser seg så store at ingen er villige til å fikse dem lenger. Tidlig veiledning, medvirkning og brukervurdering vil kunne styre artikkelens format, i retning av andre artikler om samme tema, og mot AA og UA-artikler.

På dette nivået vil kriteriene for en GA vise hva en artikkel som et minimum må bestå av, etter at det er foretatt en «kvalitetskontroll» i henhold til Wikipedias normer og regler. Mange av artiklene på Wikipedia på norsk, vil være «lavthengende frukt» for å kunne bli utviklet til en GA.

Lengre artikler

Lengre artikler kan også foreslås som GA. En etablert bruker, som regel hovedforfatteren, vil ved en nominasjon til GA kunne få markert at artikkelens kvalitet er i samsvar med Wikipedias normer og regler, også når hen selv ikke er interessert i å utvikle den videre. Andre bidragsytere kan da være rimelig trygge på at det per vurderingstidspunktet, ikke var vesentlige problemer med artikkelen, men fortsette der den forrige slapp.

Forholdet til andre prosjekter

Prosjektet Gode artikler (GA) har et annet formål enn prosjektene med Anbefalte artikler (AA) og Utmerkede artikler (UA). AA/UA er de beste artiklene som Wikipedia inneholder. De har et faglig nivå som ligger svært høyt, og med et innhold, språk og formattering som er grundig gjennomdrøftet.

Hovedformålet med GA er å kontrollere at det som står i en artikkel kan verifiseres i pålitelige kilder, og at det er vist til kildene ved referanser. Innholdet i en GA må ikke nødvendigvis være «faglig korrekt» i betydningen utfyllende, slik det gjelder for AA. Nivået for en GA vil være nådd når minstekravene er innfridd. Det skal ikke stilles krav i tillegg til dette, for klassifisering som GA. Formålet med GA er av samme karakter som formålet til prosjektet «Slik vokser leksikonet fram …». GA-prosjektet dekker også utbedring av gamle artikler, har mer utpenslede kriterier og en mer detaljert prosessbeskrivelse.

Liste over nominerte artikler

Nominasjonslisten skal inneholde foreslåtte og utnevnte artikler. Den skal dessuten vise hvilke artikler som er under revurdering eller er deklassifisert etter en revurderingsprosess.