Hopp til innhold

sinn

Fra Wiktionary
Se også: Sinn

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

sinn n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. menneskets indre vesen bestående av bevisste og ubevisste prosesser som former tanker, følelser, adferd og karakter
  2. indre, personlige egenskaper som avgjør en persons væremåte og temperament
    ... syk på sinnet ...
    ... satte sinnene i kok ...
    Tap og vinn med samme sinn!

Etymologi

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
sinn sinnet sinn sinnene (bokmål/riksmål)
sinn sinnet sinn sinna (bokmål)
eit sinn sinnet sinn sinna (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]
Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=sinn&oldid=1204003»