ketoacidose

De tre vanligste ketonlegmene er acetoacetat, beta-hydroksybutyrat og aceton. Leveren kan produsere disse i store mengder i enkelte situasjoner:

• ved mangel av hormonet insulin hos personer med diabetes (diabetisk ketoacidose)
• etter langvarig stort alkoholinntak (alkoholisk ketoacidose)
• ved faste

I disse situasjonene vil lavt nivå av insulin aktivere enzymet hormonsensitiv lipase, som bryter ned fett til frie fettsyrer og glyserol, en type lipolyse. Fettsyrene fraktes via blodbanen til levercellene, der de omdannes til ketonlegemer. Omdanningen til ketonlegemer stimuleres av mangel på insulin, ofte kombinert med høyt nivå av hormonet glukagon.

Ketonlegemene kan brukes som energi når det er lite glukose tilgjengelig i blodet. Særlig er hjernen avhengig av ketonlegemer som energi når blodsukkeret er lavt. Men høyt nivå av ketonlegemer vil føre til at blodet blir surt (acidose).

Ketoacidose ved faste er vanligvis mild, mens ketoacidose ved diabetes kan gi uttalte symptomer: kvalme, oppkast, magesmerter, tørste og økt vannlating. Ved alvorlig grad av ketoacidose oppstår redusert bevissthet og koma.

Det kan også sees såkalt Kussmauls respirasjon, som er rask og dyp pusting (hyperventilasjon). Dette er kroppens respons for å gjenoprette syre-base-balansen ved å bli kvitt karbondioksid (CO₂).

Diagnosen ketoacidose stilles ved måling av lavt nivå av bikarbonat og lav pH i blodet kombinert med påvisning av ketonlegemer i urinprøve eller blodprøve.

Behandlingen avhenger av årsak. Ved diabetisk ketoacidose er det viktig med rask behandling med tilførsel av intravenøs væske og insulin og korrigering av forstyrrelser i blodets saltinnhold.

Ketoacidose ved faste og alkoholinntak er som regel lettgradig, mens ketoacidose ved diabetes kan være uttalt og livstruende hvis den ikke behandles raskt.

• diabetes type 1
• blodsukker
• diabetisk ketoacidose
• ketonlegemer
• bukspyttkjertelen