England er kjernelandet i Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, og fyller den sørlige, største og folkerikeste del av øya Storbritannia. England dekker et areal på 130 357 kvadratkilometer. Landet grenser i nord mot Skottland og i vest mot Wales. Det er skilt fra det europeiske kontinentet av Den engelske kanal og Nordsjøen, fra Irland av Irskesjøen.
Landet har navn etter anglerne, som sammen med sakserne erobret England på 400-tallet.
Se hovedartikkel under Storbritannia.
Konstitusjonelle forhold
England er en konstituerende del (constituent unit) av kongedømmet Storbritannia og Nord-Irland og regnes derfor formelt og konstitusjonelt ikke som eget land. Skottland og Wales har hatt egne departementer og ministere, og de fikk i slutten av 1990-årene eget parlament (Skottland) og egen forsamling (Wales). Nord-Irland har i perioder (til 1974 og 1982–1986) hatt eget parlament og har etter 1998 en egen regionalforsamling. England har ingen slike særrettigheter lenger. Til gjengjeld har England en dominerende stilling innen det forente kongedømmet. England velger 532 av parlamentets 650 mandater. Administrativt består landet av 39 grevskap (counties).
I enkelte sammenhenger opptrer også England (i likhet med de andre delene av det forente kongedømmet) som eget land internasjonalt, blant annet innen visse idretter (fotball, rugby, cricket). I Samveldelekene stiller England med eget landslag i alle idretter.
England ble forent med Skottland gjennom en personalunion i 1707. Englands historie for perioden før cirka 1707 er derfor behandlet her, mens senere historie er behandlet under hovedartikkelen Storbritannia. Se også Skottland, Wales og Nord-Irland.
Geologi og landformer
Mesteparten av England består av lavland. Lavlandsområdene ligger sør og øst for Tees-Exe-linjen mellom utløpet av elvene Tees og Exe, og preges av lave kritt- og kalksteinsåser (Chilterns, Cotswolds, North og South Downs med flere) atskilt av brede leirdaler.
Det penninske høylandet (Pennines) danner et nord–sørgående høydedrag sentralt gjennom Nord- og Midt-England. Berggrunnen består vesentlig av sandstein og kalkstein fra karbontid. Høyest når fjellene i nord (Cross Fell, 893 moh.).
Cumbrian Mountains utgjør et fjellmassiv i det nordvestre hjørnet av England, dels bygd opp av eruptiver, dels av foldede ordoviciske og siluriske skifre. Området er berømt for sin naturskjønnhet (Lake District). Flere topper når over 900 moh. (Scafell Pike, 978 moh.).
Den sørvestlige halvøya (Devon og Cornwall) danner et annet høylandsområde, blant annet karakterisert av kuperte sandsteins- og granittplatåer (Dartmoor, 621 moh.).
Den eneste store øya som hører til England er Isle of Wight utenfor Southampton.
Se også: Englands geologi
Nasjonalparker i England og Wales
| Nasjonalpark | Etablert | km² |
|---|---|---|
| Peak District | 1951 | 1 438 |
| Lake District | 1951 | 2 292 |
| Snowdonia (Welsh: Parc Cenadlaethol Eryri) | 1951 | 2 142 |
| Dartmoor | 1951 | 956 |
| Pembrokeshire Coast (Welsh: Arfordir Penfro) | 1952 | 620 |
| North York Moors | 1952 | 1436 |
| Yorkshire Dales | 1954 | 1769 |
| Exmoor | 1954 | 693 |
| Northumberland | 1956 | 1 049 |
| Brecon Beacons (Welsh: Bannau Brycheiniog) | 1957 | 1351 |
| The Broads | 1988‡ | 303 |
| New Forest | 2005 | 580 |
| South Downs | 2011 | 1 641 |
Klima
England har et mildt, temperert klima. Værlaget er svært omskiftelig, gjennomgående med høy luftfuktighet.
Middeltemperatur i kaldeste måned er de fleste steder 3–5 grader celsius (°C), i varmeste måned 16–18 °C. Årsnedbøren ligger i lavlandet stort sett under 1 000 mm, i sørøst på omtrent 500 mm. Nedbøren fordeler seg nokså jevnt på årets måneder.
Englands befolkning
I 1927 ble folketallet beregnet til 46,2 millioner innbyggere. Folketallet gikk svakt tilbake i perioden 1971–1981, men har i 1980- og 1990-årene økt noe. Ved folketellingen i 2001 var folketallet 49,1 millioner, og per 27. mars 2011 ble det beregnet til 56,1 millioner. Folketellinger gjennomføres hvert tiende år. Etter andre verdenskrig har befolkningstilveksten i det vesentlige vært konsentrert til Sørøst-England, mens spesielt Nord-England i perioder har opplevd stor utflytting. Dette gjenspeiler regionale ulikheter i arbeidsmuligheter og levevilkår generelt. London, Birmingham, Liverpool, Leeds, Sheffield og Manchester er byene med høyest folketall.
Befolkningen er hovedsakelig av angelsaksisk, normannisk, skandinavisk og keltisk opprinnelse. Siden slutten av 1950-årene har det vært en sterk tilstrømning av immigranter fra Samveldelandene, spesielt fra land som Jamaica, India, Pakistan og Bangladesh. Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en tilstrømning av immigranter fra slaviske og baltiske EU-land, særlig Polen.
Folketellingen av 2011 viser at 85,4 prosent av befolkningen er hvite, 7,8 prosent asiatiske og 3,5 prosent svarte. 83,5 prosent av befolkningen er født i England, 2,7 prosent andre steder i Storbritannia, 3,7 prosent i et EU-land og 9,4 prosent utenfor EU. 59,4 prosent sier de er kristne, 24,7 prosent sier de ikke tilhører noen religion, 5 prosent er muslimer og 1,5 prosent hinduister.
Englands administrative inndeling har gjennomgått flere reformer de siste femti årene. De tradisjonelle grevskapene som ble brukt inntil 1972 kalles nå seremonielle grevskap. England er siden 2009 inndelt i ni byregioner og 28 grevskap. Byregionene (metropolitan counties) er: Greater London, West Midlands (rundt Birmingham), Greater Manchester, West Yorkshire (rundt Leeds), Merseyside (rundt Liverpool), South Yorkshire (rundt Sheffield) og Tyne and Wear (rundt Newcastle).
Næringsliv
England kan økonomisk grovt sett inndeles i sju områder, der de sørlige områdene gjennomgående er mer velstående enn de nordlige. Southeast, rundt London, er ledende, både økonomisk og befolkningsmessig, og er sentrum for såvel fly- som tog- og biltrafikk. Southwest har siden 1970-årene blitt en stadig mer blomstrende region, med en økende turisttrafikk, først og fremst i kystområdene. East Anglia, nord for London, har de beste jordbruksarealene, og etter hvert har også olje og gass fra Nordsjøen blitt en viktig del av næringslivet i dette området.
The Midlands er et eldre industriområde, særlig basert på lokale mineralske ressurser, kullgruvedrift, jern- og stålindustri og bilfabrikasjon. Dette området har etter hvert fått stadig større problemer. Det samme gjelder de tradisjonelle områdene for tekstilproduksjon i Lancashire rundt Liverpool og Manchester. I Yorkshire, som også er et problemområde, dominerer stål- og tekstilindustri og kjemisk industri. The North består dels av det naturskjønne Lake District, dels av industrien rundt kullfeltene i Durham og dels av skipsverftene i Newcastle.
Kultur
Begrepet engelsk kultur er problematisk. For det første må det dekke et langt tidsrom, for det andre er det engelske samfunnet uvanlig skarpt klassedelt, noe som fremdeles gjenspeiles i organiseringen av Parlamentet (Over- og Underhus). I tillegg betrakter ofte engelskmenn seg som briter og bruker nasjonalflagget Union Jack i sammenhenger der skotter, walisere og irer ønsker å markere sin nasjonale egenart, blant annet ved å bruke sine egne flagg.
I middelalderen ble det i England reist kirkebygg som dannet forbilde for kirkelig byggevirksomhet andre steder, blant annet i Nidaros. Fra senmiddelalderen stammer universiteter som har hatt stor innflytelse ikke bare i den akademiske verden. Henrik 8s brudd med den katolske kirke ble utgangspunktet for en helt egen kirke, Church of England. Og omtrent på samme tid skrev William Shakespeare skuespill som kanskje er blitt mer kjent enn noen andre. Fra begynnelsen av 1600-tallet begynte England for alvor å markere seg som en sjømakt, og fra denne tiden utviklet det seg et stadig sterkere handelsborgerskap mellom den jordeiende adelen og de eiendomsløse.
Den engelske adelen har med sine ofte landlig beliggende slott og herregårder preget store deler av Englands arkitekturhistorie. Den engelske landskapshagen ble på 1700-tallet et begrep innen hagekunsten. På samme tid utviklet det seg i dette miljøet en fremragende portrettkunst. Denne kulturen påvirket det praktisk anlagte borgerskapet, som utviklet en omgangsform og en stil som er blitt etterlignet i store deler av verden.
Noe som imidlertid gjelder alle Englands samfunnslag, er sansen for spill. En stor del av de idrettsgrener vi kjenner, stammer fra England. Ascot-veddeløpene og revejakt har vært typiske overklassesysler. Fotball fenget opprinnelig særlig arbeiderklassen, men er etter hvert blitt en idrett for alle. Cricket er fremdeles mest populært i overklassen og øvre middelklasse, mens rugby fenger alle samfunnslag. Etter at det britiske imperiet forsvant og økonomien ble dårligere, har også overklassens kulturelle hegemoni blitt svakere.
Siden omkring 1960 har engelsk popkultur og kulturindustri konkurrert med tilsvarende amerikansk om hegemoniet blant ungdom i hele verden.
