Barnet

I slaget ved Barnet 14. april 1471 seiret Edvard 4. over jarlen av Warwick, Richard Neville, som falt her. Slaget var en del av rosekrigene.

Hendon har en sammensatt befolkning, der om lag 60 prosent er briter og de øvrige av ulik etnisk bakgrunn, hovedsakelig indere. Boligene har moderat standard omkring motorveikrysset ved stasjonen Brent Cross, og mer fasjonable strøk oppover mot Holders Hill.

Den tidligere militære flystasjonen er i dag Royal Air Force Museum. Lokalmuseum finnes i Church Farm, med blant annet en gårdsbygning fra 1660. Middlesex University ble etablert i 1878.

Fra 1100-tallet til 1700-tallet var Hendon en del av Westminster Abbeys jordegods. Anleggelsen av jernbane med stasjon i 1868 åpnet området for forstadsutvikling. Hendon fikk snart en klar sosial lagdeling, med rekkehusbebyggelse for arbeiderklassen omkring stasjonen og villabebyggelse på høydedraget mot nord. I 1923 ble undergrunnsbanen Northern Line forlenget til Edgware, og samtidig anlegg av store gjennomfartsveier nord-sør og øst-vest gjorde Hendon til et trafikknutepunkt i nordlige London. En del av den opprinnelige rekkehusbebyggelsen ble sanert på 1950- og 60-tallet.

Før Hendon ble innlemmet i Barnet og Stor-London i 1965, var Hendon en bydelskommune i det historiske grevskapet Middlesex.

Finchley omfatter områdene East Finchley (East End), Finchley Central (Church End) og North Finchley.

Finchley har tradisjonelt hatt en overveiende hvit, velstående og politisk konservativ befolkning, men er blitt mer kulturelt sammensatt i senere år. Jødedom er det største trossamfunnet, og det finnes mange synagoger. Finchley var representert i parlamentet av Margaret Thatcher fra 1959 til 1990.

Finchley er tilknyttet undergrunnsnettet med flere stasjoner på Northern Line.

Landsbyen Finchley og kirken St. Mary-at-Finchley ble bygd på 1100-tallet. Et stykke øst for landsbyen – i dagens East Finchley – var det fra omkring 1350 et mye brukt skysskifte, og etter hvert forskjøv tyngdepunktet i bosetningen seg dit. Jordbruket i området spesialiserte seg på å levere meieriprodukter og høy til London. I første halvdel av 1800-tallet ble det anlagt veier nordover fra London, og ny lokal forretningsdrift oppstod i North Finchley.

Området fikk forstadsbane i 1860-årene, og tidlig på 1900-tallet ble et elektrisk sporvognsnett etablert. Ringveien North Circular Road (A406) ble anlagt på 1920-tallet. Den mest markante forstadsutviklingen skjedde i mellomkrigsårene, og området ble på det nærmeste fullt utbygd i løpet av 1930-tallet. Etter andre verdenskrig er deler av den opprinnelige bebyggelsen endret gjennom offentlige byfornyelsesprogrammer.

Edgware er et område i bydelen, men strekker seg også inn i Harrow.

Edgware Road er en gate som fører fra Marble Arch i nordvestlig retning, og markerer begynnelsen til den gamle romerske hærvei Watling Street (opprinnelig navn Wæclingastræt, senere Wætlingastræt), som forbandt London med vestkysten av England. Watling Street danner grense mellom bydelene Barnet mot øst og Harrow i vest.

Edgware har en etnisk sammensatt befolkning med en stor jødisk minoritet, samt hinduer og muslimer av indisk opprinnelse. Bebyggelsen er i hovedsak fra etter 1920. Kirken St. Margaret skriver seg opprinnelig fra middelalderen, men har blitt sterkt ombygd. Popsangeren Georg Michael i Wham! kom fra Edgware.

Ecgis dam nevnes første gang i kilder fra 900-tallet. På 1700-tallet ble Edgware et viktig skyss-skifte, og fikk vertshus og markeder til å betjene de veifarende. Forstadsbanen åpnet i 1867, men førte i første omgang ikke til noen utvikling på grunn av avstanden til London. Det var først med forlengelsen av undergrunnsbanen til Edgware i 1924 at man begynte en rask oppdeling av tidligere landbruksområder til boligtomter. Store veiprosjekter (M1 og A41) har gjort at mye av den eldre bebyggelsen er forsvunnet.

• London
• Londons historie
• Englands historie
• Storbritannias geografi
• England – lokale myndigheter