Faktaboks

Christian Christoph Andreas Lange

C.C.A. Lange

Født
13. august 1810, Bærum
Død
10. mai 1861, Christiania (nå Oslo)
Virke
Historiker og arkivmann
Familie

Foreldre: Gårdbruker Balthazar Michael Lange (1782–1812) og Ovidia Margrethe Christine Messel (1787–1883).

Gift 24.8.1836 med Maren Kristine Breda (2.6.1816–30.11.1894), datter av oberstløytnant Halvor Breda (1781/82–1844) og Elen Johanne Koch (1786/87–1844).

Brorsønn av Alexander Lange (1792–1867; se NBL1, bd. 8); farfar til Christian Lous Lange (1869–1938); fetter til Jacob Otto Lange (1833–1902); fillenevø (kusines sønn) av Rudolf Keyser (1803–64).

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Christian C A Lange
Av /Kunnskapsforlaget/NTB ※.

Christian Christoph Andreas Lange var en norsk historiker og riksarkivar etter Henrik Wergeland fra 1845. Lange var en pioner og pådriver i arbeidet med utgivelse av norske kildeskrifter, blant annet Diplomatarium Norvegicum, og han var en sentral skikkelse i det historiefaglige miljøet i Norge på midten av 1800-tallet.

Lange fikk i gang forhandlinger med Danmark om norske arkivsaker og oppnådde ved Arkivkonvensjonen i 1851 at et stort arkivstoff ble overført til Norge. Til «samlingene» og tidsskriftet leverte han verdifulle bidrag, kildeutgaver og avhandlinger. Etter Langes død overtok Riksarkivet utrykte opptegnelser som har vært mye benyttet av senere historikere.

Liv og virke

Christian Christoph Andreas Lange mistet sin far som toåring og vokste opp i stor fattigdom etter at morens formue ble kraftig redusert som følge av pengenedskrivingen i 1813. Likevel fikk han plass på katedralskolen i Christiania, tok examen artium i 1827 og begynte å studere teologi.

Ved universitetet knyttet han seg til morens fetter, Rudolf Keyser, som senere ble professor i historie. Keyser ble en venn, mentor og fagfelle for Lange. Under Keysers vinger, og sammen med Peter Andreas Munch og filologen Carl Unger, kom Lange til å danne kjernen i det første moderne historiefaglige miljøet i Norge. Dette miljøet var det danske historikere spottende skulle kalle «den norske historiske skole».

Lange ble teolog i 1833, og året etter ble han ansatt som lærer i religion, norsk, historie og geografi ved Søkadetcorpset i Fredriksvern (nå Stavern).

Riksarkivar

Etter Henrik Wergelands død i 1845 ble Lange utnevnt til riksarkivar. Denne stillingen hadde han frem til han døde i 1861. Som riksarkivar gjorde Lange en grunnleggende jobb med å ordne Riksarkivet, som i årene fra det ble opprettet i 1818 hadde hatt svært dårlige vilkår. I 1850–1851 deltok han i arkivforhandlingene med Danmark, som førte frem til arkivkonvensjonen av 13. september 1851. Da ble verdifullt arkivmateriale overført fra Danmark til Norge.

Ved siden av stillingen som lærer og senere som riksarkivar var Lange en nøkkelperson bak en rekke historiefaglige og litterære tiltak. I Fredriksvern startet han en bokhandel, men det var først etter at han kom til Christiania (Oslo) som riksarkivar at han begynte å arbeide med organiseringen av faglige foreninger, utgivelser av kildeserier og tidsskrifter. I 1847–1852 redigerte han Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur. Tidsskriftet ble et av de første norske allmennvitenskapelige periodika og fikk en sentral plass i det som er blitt kjent som «det nasjonale gjennombrudd» i 1840- og 1850-årene. Lange knyttet en rekke kjente vitenskapsmenn til tidsskriftet og la forholdene til rette for en regelmessig litteraturkritikk.

I slutten av 1840-årene spilte Lange en hovedrolle i det nye forsøket på å opprette en norsk historisk forening etter at Samfundet til det norske Folks Sprog og Historie hadde stoppet opp i 1839. I den forbindelse ble det 1849–1850 gitt ut et første bind av Norske Samlinger, hvor Lange bidro med mindre stykker. Etter Jens Krafts død i 1853 overtok Lange arbeidet med hans Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1856, som utkom i 1857–1863.

I 1849 tok Lange, sammen med Unger, initiativ til å få utgitt norske middelalderdiplomer. Frem til 1861 forestod de utgivelsen av de fem første bindene av verket Diplomatarium Norvegicum. I 1857 vedtok Stortinget å gi en fast årlig bevilgning til utgivelse av kildeskrifter. Lange ble da, i egenskap av riksarkivar, leder for virksomheten som midlene finansierte. I den forbindelse stod han for utgivelsen av bind to av Norske Samlinger i 1858–1860. Samtidig la han også planene for utgivelsen av Norske Rigsregistranter 1523–1660, hvor første bind kom noen måneder etter hans død.

Ettermæle

Når det gjelder kartleggingen av historien i tiden etter 1537, var Christian Christoph Andreas Lange en pioner. Ved sin innsats la han et viktig grunnlag for den nyorienteringen i synet på dansketiden som kom fra 1860-årene av. Senere historikere som Ludvig Ludvigsen Daae stod på mange måter i gjeld til Lange, til tross for deres ulike syn på dansketidens rolle i Norgeshistorien.

Av egne arbeider kom Lange bare til å gi ut ett større verk, De norske Klostres Historie i Middelalderen. Verket var basert på hans egne detaljstudier samt reiser i Norge og utlandet. Ellers var han i første rekke utgiveren, detaljgranskeren og organisatoren. Gjennom grunnleggelsen av en systematisk kildeutgivelse bidro han til at norsk historieforskning fikk en sikker basis å hvile på.

Utgivelser

  • Et utvalg

  • De norske Klostres Historie i Middelalderen, 1845–47 (revidert utg. 1856)
  • red. Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur, 1847–52
  • Diplomatarium Norvegicum (sm.m. C. R. Unger), bd. 1–5, 1849–61
  • medutg. Norske Samlinger, bd. 1, 1849–50, eneutg. bd. 2, 1858–60
  • utg. J. E. Kraft: Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1856, 1857–63
  • Etterlatte papirer

  • Langes private arkiv finnes dels i RA (privatarkiv nr. 12) og dels (sammen med en brevsamling) i Håndskriftsamlingen, NBO
  • Optegnelser om nogle norske forhold og personligheder fra aarene 1844–1845, utg. av L. Daae, Historiske samlinger udgivne af Den norske historiske kildeskriftkommission, bd. 2 del 2, 1905

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Svendsen, Åsmund: Christian C.A. Lange i Norsk biografisk leksikon.
  • Biografi i Norsk forfatterlexikon, bind 3, 1892.
  • Koht, Halvdan: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bind 8, 1938.
  • Andersen, Per Sveaas: Rudolf Keyser. Embetsmann og historiker, 1960.
  • Dahl, Ottar: Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre, 4. utgave, 1990.

Faktaboks

Christian Christoph Andreas Lange
Historisk befolkningsregister-ID
pd00000002142349

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg