Faktaboks

Administrasjonssenter
Årnset, Rissa
Fylke
Trøndelag
Innbyggertall
10 000 (2026)
Landareal
1 030 km²
Høyeste fjell
Ytter Skurvhatten, 625 moh.
Innbyggernavn
ressværing eller leksværing, etter hvor de kommer fra
Målform
nøytral
Kommunevåpenet fra 1990 har en sølvfarget innbøyd spiss som ender i et kløverblad. Motivet gjenspeiler vekst og livskraft.

Beliggenhetskart for Indre Fosen kommune i Trøndelag fylke.

Kart: Indre Fosen kommune i Trøndelag
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Indre Fosen er en kommuneFosen i Trøndelag fylke. Kommunen ligger på nordsiden av Trondheimsfjorden og strekker seg fra Stjørnfjorden i vest til grensen mot Inderøy (Mosvik) i øst. I nord grenser kommunen til Ørland, Åfjord og Steinkjer.

Indre Fosen er resultat av den frivillige sammenslåingen av de tidligere kommunene Rissa og Leksvik fra 1. januar 2018. Fra 1. januar 2020 er også grenda Verrabotn i tidligere Verran kommune en del av Indre Fosen.

Natur

Indre Fosen med administrasjonssenteret Årnset i Rissa. Bildet sett mot vest viser Strømmen, som forbinder innsjøen Botn med Sundsbukta og Trondheimsfjorden.
.

I vest er berggrunnen preget av den kaledonske fjellkjedefoldningen. Skaugdalen går inn mot nordøst fra Sundsbukta og danner skille mellom eldre gneisbergarter i nordvest og Trondheimsfeltets kambrosiluriske bergarter i sørøst. I østlige deler av kommunen består berggrunnen hovedsakelig av omdannet kambrosilurisk skifer, med et mindre granittområde i sør.

Terrenget er kupert med åser, myrer og vann. Det største vannet er Storvatnet med sine mange små øyer, viker og odder, på grensen mellom de tidligere kommunene Rissa og Leksvik. Flate, lavereliggende områder ligger ut mot kysten i sørvest og sørvendt mot fjorden i Leksvik.

Den produktive skogen består hovedsakelig av gran, som vokser opp til 400 meter over havet. I sørhellingene mot fjorden vokser en del edelløvskog og flere varmekjære plantearter som ellers er sjeldne så langt nord.

De høyeste fjelltoppene er Ytter Skurvhatten (623 meter over havet) nord for Skaugdalen og Kjerringklumpen (601 meter over havet) som ligger øst for Storvatnet.

I 1978 gikk det største leirskredet i Norge på 1900-tallet i Rissa. I Rissaskredet gled 330 dekar dyrket mark og 15 gårdsbruk ut i innsjøen Botn. Ett menneske omkom.

Bosetning

Fosen Yard i Rissa: Verftet har blant annet en tørrdokk på 215 × 40 meter og en produksjonshall på 300 × 108 meter. Omkring 300 mennesker har sitt arbeid her.
Bildet er fra 2020.
Fosen Yard i Rissa
Av .

Folketall

tidspunkt Innbyggere
1951 6252
1952 6270
1953 6271
1954 6245
1955 6254
1956 6273
1957 6253
1958 6222
1959 6211
1960 6204
1961 6216
1962 6193
1963 6160
1964 9700
1965 9761
1966 9762
1967 9671
1968 9600
1969 9607
1970 9625
1971 9567
1972 9590
1973 9550
1974 9544
1975 9657
1976 9635
1977 9722
1978 9801
1979 9939
1980 10070
1981 10232
1982 10335
1983 10443
1984 10459
1985 10451
1986 10455
1987 10418
1988 10303
1989 10235
1990 10121
1991 10000
1992 9934
1993 9917
1994 9892
1995 9913
1996 9930
1997 9899
1998 9953
1999 9955
2000 10015
2001 10019
2002 9981
2003 9892
2004 9895
2005 9941
2006 9913
2007 9850
2008 9850
2009 9906
2010 9970
2011 10065
2012 10070
2013 10183
2014 10201
2015 10182
2016 10175
2017 10108
2018 10090
2019 9988
2020 10084
2021 9948
2022 9899
2023 9977
2024 10023
2025 10042
2026 10006
Kilde: Statistisk sentralbyrå

Samlet sett har befolkningen i Indre Fosen i perioden 2010–2022 hatt en nedgang i folketallet på 1,5 prosent, mot en økning på 11,4 prosent i Trøndelag som helhet.

Kommunens administrasjonssenter og største tettsted er Årnset, som ligger like ved innsjøen Botn i Rissa. Større områder med sammenhengende, tett jordbruksbebyggelse ligger i Stadsbygd. En god del bebyggelse finnes også i Skaugdalen og nordover langs kysten med konsentrasjon i tettstedet Råkvåg helt i nordvest, og tettbebyggelsene Fevåg og Hasselvika lenger sør. I Leksvik finnes den tetteste bosetningen mellom de gamle handelsstedene Kroa og Rønningen nede ved fjorden og opp over Blankbygda. Et annet tettsted som er i vekst er Vanvikan. For øvrig er det mer spredt bebyggelse i bygdelagene Bergbygda, Dalbygda og Ytterbygda.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det sju tettsteder i Indre Fosen (2025). Tettstedene er til sammen 4,3 km².

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Rissa 1 265 13 % 0,9 km²
Leksvik 1 112 11 % 1,4 km²
Vanvikan 737 7 % 0,6 km²
Stadsbygd 318 3 % 0,4 km²
Vangsåsen 266 3 % 0,2 km²
Råkvåg 221 2 % 0,4 km²
Kvithylla 210 2 % 0,5 km²
Sum 4 129 41 % 4,3 km²

* Andelen av innbyggerne i Indre Fosen kommune som bor i tettstedet.

Kart

Kart over Indre Fosen kommune.
Indre Fosen, kart
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Stadsbygd, 2020.
Stadsbygd
Av .
Industriområdet ved Grandan i Leksvik (2017).
Indre Fosen, Leksvik, Grandan
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Jordbruk med husdyrhold og korndyrking er fortsatt en viktig næring i Indre Fosen. I Stadsbygd dyrkes også en god del grønnsaker og bær. Langs kysten i sørvest er det godt laksefiske med et årlig fiske på rundt 15 000 kg. Produktivt skogareal er 388 185 dekar. I femårsperioden 2017-2021 ble det i snitt avvirket 26 836 m³ skog for salg per år.

Av alle sysselsatte i kommunen har 6,5 prosent sin inntekt fra primærnæringer, og dette tallet er stabilt. Langt flere, rundt 30 prosent, er sysselsatt i industri-, bygge- og anleggsvirksomhet. Indre Fosen har en svært variert industri, fra verksted-, næringsmiddel- og trevareindustri til det som gjerne kalles høyteknologiske bedrifter, som produserer presisjonsverktøy, elektroniske og kjemirelaterte produkter. Til sammenligning er omkring 36 prosent av befolkningen ansatt i det offentlige, skole og helsetjeneste.

Kvithyll ligger skipsverftet Fosen Yard, som er en hjørnesteinsbedrift i kommunen. Industri-investeringsselskapet Lyng Gruppen har sitt hovedkontor i Vanvikan. Indre Fosen har større andel av befolkningen sysselsatt i industrien enn mange andre landkommuner det kan være naturlig å sammenligne med.

Energi

Indre Fosen har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De tolv vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 69,9 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Svartelva (i drift fra 1959), som står for omtrent tre fjerdedeler av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Røstad (2010) og Hestdal (2005). Trønderenergi Kraft er hovedeier av rundt tre fjerdedeler av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Nordic Power med rundt åtte prosent.

Sysselsetting

Kommunens innbyggere er sysselsatt i følgende næringer (SSB 2020):

  • primærnæringer: 6,5 prosent
  • industri, produksjon, energi: 30,2 prosent
  • varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 25,1 prosent
  • offentlig administrasjon, sosialforsikring: 4,8 prosent
  • undervisning: 8,3 prosent
  • helse- og sosialtjenester: 22,8 prosent
  • personlig tjenesteyting: 2,3 prosent

Personer som pendler til jobb i annen kommune: 1225. Personer fra andre kommuner som pendler til jobb i Indre Fosen: 521.

Samferdsel

Rissa kirke, den ene av de to hovedkirkene i sognet (den andre er Rein kirke). Kirken har langplan og er bygget i mur og stein. Den ble innviet i 1888 og har 650 plasser. Arkitekt Carl Julius Bergstrøm.

Rissa kirke
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Hovedvegen til Trondheim går via fergeforbindelsen Flakk–Rørvik. Fergen går stort sett to ganger i timen og har en overfartstid på 25 minutter. Fra Rørvik går fylkesveg 715 via Vanvikan og Leira videre nordover til Fosen-kommunene Åfjord, Roan og Osen.

Vestover fra Rørvik går fylkesveg 717 gjennom Stadsbygd og Kvithyll til kommunesenteret Årnset. Herfra følger fylkesveg 718 kommunens vestre deler langs sjøen, hvor den går gjennom Hasselvika, Fevåg, Frengen og videre langs Sørfjorden til Råkvåg, hvor den møter fylkesveg 715. Fylkesveg 720 tar av fra fylkesveg 715 ved Olsøya, fører gjennom Skaugdalen over Verrabotn og videre til Verran og Steinkjer.

Fylkesveg 755 fra Vanvikan følger Leksvikstranda via Seter og Hindrem innover til Leksvik. Videre fortsetter vegen opp gjennom bygda via Aune og Sollia til Inderøy (Mosvik), deretter over Skarnsundbrua til den møter E6 ved Røra. Fra Aune går fylkesveg 6836 (Dalbygdvegen) gjennom Dalbygda og Hovsteingrenda til Myran. Fra Myran går veg 87 (Kråkmovegen) vestover til den møter fylkesveg 715 ved Kråkmoen.

Mellom Vanvikan og Trondheim går det hurtigbåt med overfartstid 25 minutter. Hurtigbåtterminalen i Trondheim ligger ved byens sentralstasjon, og herfra er det ti minutters gange til Trondheim sentrum.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Leksvik kirke, en langkirke i tømmer fra ca. 1670 med 300 plasser.
Leksvik kirke
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Indre Fosen hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Indre Fosen kommune er med i Fosenregionen interkommunalt politisk råd. Kommunen er også med i regionrådet for Trondheimsregionen.

Indre Fosen kommune tilsvarer de seks soknene Hasselvika, Rissa, Stadsbygd, Sør-Stjørna, Leksvik og Stranda i Fosen prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rissa til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems Amt, mens Leksvik tilhørte Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems Amt.

Indre Fosen har 14 barnehager, kommunale og private, med mulighet for skolefritidsordning. Kommunen har 3 barneskoler 1.–7. trinn og 3 barne- og ungdomsskoler 1.–10. trinn. I tillegg finnes Skaugdalen Montessoriskole.

Videregående utdanning

Indre Fosen, Leksvik sett fra hovedvegen inn til bygda fra sør. I dalen mellom Myran og Rosvoll sees en del av Dalbygda.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Indre Fosen hadde tidligere to videregående skoler: en i Rissa og en i Leksvik. Ved skolestart høsten 2023 ble disse slått sammen og flyttet inn i nye lokaler i tettstedet Vanvikan. Skolen har navnet Johan Bojer videregående skole.

I Rissa sentrum (Årnset) ligger Fosen folkehøgskole.

Grunnkretser i Indre Fosen

For statistiske formål er Indre Fosen kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 46 grunnkretser:

  • Stjørna: Råkvåg vest, Råkvåg øst, Aune, Mælan, Husby, Selnes/Fiksdal
  • Hasselvika/Fevåg: Frengen, Fevåg, Hassel, Bue, Nebb
  • Rissa: Modalen, Sørbotn, Reinsgrenda, Kvithyll, Krognes, Langsæter, Sund, Årnset, Leira, Sunde, Skaug, Skalmerås, Finli
  • Stadsbygd: Gafset, Kårli, Hammer, Vemundstad, Hårsaker, Rein, Grønning, Fagerlia
  • Leksvik: Sollia, Tronvik, Landsem, Aune, Rosvold, Røstad, Vinnan, Grande, Myran, Hoven
  • Stranda: Hindrem, Vanvikan, Roten, Kråkmo

Historikk og kultur

Rein kloster og kirke i Rissa, etter akvarell av B. T. Aas.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

I kommunen ligger storgården Reinskloster med ruinene av den store klosterkirken fra middelalderen. Klosterruinen tilhører i dag Fortidsminneforeningen. Rissa bygdemuseum ligger også ved Reinskloster. I Stadsbygd finnes museet Kystens Arv med blant annet eget aktivt båtbyggeri. Ved Åsly skole i Rissa sentrum står Dyre Vaas statue av forfatteren Johan Bojer. Bojer vokste opp på husmannsplassen Fætten i Rissa. I Råkvåg finnes en gammel, men godt bevart bryggerekke.

Langs sjøen ved de største gårdene i Leksvik finnes gravhauger fra jernalderen. På Borgåsen over Amborneset finnes ruiner av et mulig stort bygdeborganlegg. I Leksvik ligger Killingberg museum, som er et bygdemuseum, og Grande landhandelmuseum. I Vanvikan ligger det lokalhistoriske museet Bortistu (Vanvik østre). I Hasselvika ligger Hysnes militære museum, på området til nedlagte Hysnes fort. Andre bygninger på det tidligere militære området er tatt i bruk som rehabiliteringssenter for personer med ulike helseutfordringer, under navnet Unicare Helsefort.

Rissa kirke er en langkirke i stein fra 1888 med 650 sitteplasser. Leksvik kirke er en langkirke i tre fra cirka 1670 med 300 sitteplasser. Stadsbygd kirke er en langkirke i tre fra 1842 med 420 sitteplasser. Rein kirke er en korskirke i tre med 400 sitteplasser, tegnet av arkitekt Helge Thiis. Stranda kirke i Vanvikan er en langkirke i tre fra 1897 med 300 sitteplasser. Hasselvika kirke er en langkirke i tre fra 1951 med 200 sitteplasser. Hindrem stavkirke er fra 2012.

Kommunevåpen og andre symboler

Kommunevåpenet, godkjent i 1990 og 2016, har en sølvfarget innbøyd spiss som ender i et kløverblad og gjenspeiler vekst og livskraft. Dette er det samme kommunevåpenet som Leksvik kommune hadde før sammenslåingen.

Det finnes bygdesanger for flere deler av kommunen. Sangen til Rissa er skrevet av lærer og kordirigent Bernhard Aadnekvam (1898–1986) med melodi av Anders Underdal og åpner med «Du Rissa attmed Trondheimsfjord du er mi heimbygd kjær». Leksviksangen er skrevet av organist og tannlege Ragna Moholdt (1883–1942) og åpner med «Ved Trondheimsfjorden hvor skog og fjell, så fagert mot himlen seg hever». Den synges til melodien «Mens nordhavet bruser».

Kommuneblomsten er ramsløk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Steen, Asbjørn, red. (1981–). Leksvik Bygdabok, 3 bind, Leksvik bygdaboknemnd
  • Tømmeraas, Per J. og Johannes Hagen, red. (1996–2007). Lexviken : Bygdehistorisk samling fra Leksvik, bind, eget forlag
  • Dybdahl, Audun (1990, 1995). Rissa bygdebok, allmenn bygdehistorie i to bind, Rissa kommune

Kommentarer (2)

skrev Audun Dybdahl

Etter en del frem og tilbake, gjorde Kartverket 02.10.2015 vedtak om at tidligere skrivemåte Skaudalen ble opphevet. I stedet ble skrivemåten Skaugdalen vedtatt. I artikkelen er både 1888 og 1880 oppgitt som byggeår for Rissa kirke. Det riktige er 1888. MVH Audun Dybdahl

skrev Knut A. Rosvold

Takk for dine anmerkninger. Retting er utført.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg