filterboble

Begrepet ble introdusert av forfatteren og internettaktivisten Eli Pariser i boken The Filter Bubble i 2011. Pariser hevder at det finnes farlige og utilsiktete konsekvenser av det at vi blir fanget i en filterboble, og slik ikke blir eksponert for informasjon som kan utfordre eller utvide vårt syn på verden.

Ved å utelukkende motta informasjon som bekrefter det man allerede vet, eller aldri møte motforestillinger eller korrektiv til sine tanker og argumenter, kan man miste evnen til å utvikle ny innsikt og nye holdninger. Det vil svekke det sentrale demokratiske prinsippet om at meninger blir bedre av å brytes mot hverandre, noe som i siste instans kan være negativt både for brukerne og for demokratiet.

Tendensen til å omgi seg med likesinnede eller søke seg til medier som bekrefter ens eget politiske eller ideologiske syn er ikke ny. Den norske partipressen (frem til rundt 1980) der avisene opererte som politiske organer med tette bånd til de politiske partiene, er et godt eksempel. Likevel ligger det til rette for at ensrettingen av meninger intensiveres i en digital mediehverdag. Dette kan være spesielt problematisk i sammensatte samfunn, dersom filterboblene fører til at man får vite mindre om andre grupper medborgere i samfunnet.

Mens man tidligere ble eksponert for forskjellige nyhetsområder, for eksempel ved å bla gjennom papiravisen eller ved å se en hel nyhetssending på fjernsyn, er det i dag enklere å sjalte ut det man ikke er interessert i, fokusere på utvalgte felt og omgi seg utelukkende med likesinnede i nettfora og sosiale medier. Påvirkning er en kompleks prosess som foregår gjennom mange kanaler, inkludert i møter og samtaler mellom mennesker. Når også en del av disse samtalene overføres til digitale rom, åpner det for at ensretting av holdninger og meninger lettere kan finne sted.

• algoritme
• sosiale medier
• polarisering

• The Filter Bubble: What the Internet is Hiding From You, Eli Pariser, Penguin Books, 2011.