Det har vært vanskelig å finne ut av hvordan myggen lukter seg fram til mennesker, og spesielt hvorfor noen blir oftere stukket av mygg enn andre. Sistnevnte vet man fremdeles lite om, men forskningen har kommet fram til noen faktorer som kan være viktige.
Stikkmygg. Hannene lever av vegetabilsk næring, mens hunnene er blodsugere.
Stikkmygg.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Stikkmygg som suger blod.
Stikkmygg
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Stikkmygg er en insektfamilie med omtrent 3530 kjente arter. Av disse lever 38 arter i Norge. Det som i dagligtalen kalles mygg er som oftest stikkmygg.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Culicidae

Stikkmygg fins over hele verden bortsett fra Antarktis og noen få øyer. De lever i mange ulike habitater som myr, skog, ørken, arktiske strøk og i byer.

Stikkmygg har stor betydning ved at de pollinerer planter, som er mat for dyr og mennesker. Den er også viktig mat for andre dyr.

Stikkmygg kan være plagsomme fordi de gir stikk som klør. Noen arter stikkmygg, som er utbredt i andre deler av verden, har også stor betydning for global helse, fordi de kan overføre sykdommer til mennesker.

Beskrivelse

Stikkmygg er lette å kjenne igjen på sin smale kropp, tynne bein, lange følere og ikke minst sin lange stikke- og sugesnabel. Vingenes ribber er forsynt med små skjell. Størrelsen er som regel 5–8 millimeter, men noen arter kan bli så små som 2 millimeter og andre så lange som 19 millimeter.

Hanner av stikkmygg har lange hår på antennene sine, i motsetning til hunnene som har korte. Man kan si at antennene fungerer som ører og at hannene hører hvor hunnene er ved at hårene på antennene deres oppfatter vingeslagene til hunnene. Dette er viktig for formering hos stikkmygg.

Levevis

Antennene hos hanner har flere og lengre hår enn hos hunner, noe som gjør dem mer buskete. Her illustrert med en figur av arten gulfebermygg (vitenskapelig navn Aedes aegypti). Palpene er munndeler hvor det sitter sanseorganer for smak og lukt.

De samles vanligvis i store svermer som danser opp og ned i luften. På fuktige myrstrekninger kan stikkmygg om sommeren være så tallrike at det er vanskelig for mennesker å ferdes der.

Stikkmygg har en stor økologisk betydning som pollinatorer ved at de spiser nektar og andre plantesafter og bidrar dermed til pollinering av vertsplanten. Denne er matkilde for andre arter som fugler, frosker, edderkopper og øgler, og vektorer for patogener som rammer dyreliv og mennesker.

Næring

Hannene lever av vegetabilsk næring, mens hunnene er blodsugere. For at blodet ikke skal koagulere sendes spytt inn i såret. Blodet gir næring til reproduksjonen.

På grunn av behovet for blod er en del stikkmygg vektorer for sykdomsfremkallende virus, det vil si de kan overføre virus fra én art til en annen. Dette kan ha stor innvirkning på utbredelse og biomangfold til en del arter. For eksempel har flere populasjoner av fugler i Nord-Amerika blitt kraftig redusert fordi stikkmygg har overført vestnilvirus, og noen sangfugler på Hawaii har blitt utryddet på grunn av fuglemalaria.

Forplantning

Eggene legges i eller ved vann, der larvene også utvikles. Larvene må ha oksygen fra luften, derfor må de av og til opp til overflaten. Stikkmygg i slekten Aëdes overvintrer på eggstadiet, mens stikkmygg i slektene Culex og Culiseta overvintrer som voksne individer.

Sykdommer

Alvorlige sykdommer

Et lite antall stikkmygg overfører mange farlige sykdommer til mennesker:

Selv om kun et lite antall arter av stikkmygg er interessert i mennesker, har de en stor påvirkning på global helse. De sprer sykdommer til flere hundre millioner mennesker i året, noe som fører til rundt én million dødsfall. Sykdommene er mest vanlig i tropiske strøk, men global oppvarming gjør at disse sykdommene kan spre seg til større deler av verden. Det europeiske smittevernbyrået (ECDC – European Centre for Disease Prevention and Control) følger nøye med på spredningen av stikkmygg som er vektorer for sykdommene.

Bærplukkersyke

Stikkmygg kan også overføre en mindre alvorlig sykdom her i Nord-Europa kalt bærplukkersyke eller sindbisfeber, som forårsakes av sindbisviruset. Symptomene er milde og består som regel av leddsmerter og utslett, men kan også være kvalme, feber, hodepine og muskelsmerter.

Det fins ingen vaksine eller medisin mot denne sykdommen, man kan kun beskytte seg mot å få den ved å unngå å bli stukket av mygg slik man vanligvis beskytter seg mot myggstikk.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Arthropoda leddyr
Klasse Insecta insekt, insekter
Orden Diptera tovinger, tovenger
Familie Culicidae stikkmygg

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2026).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Culicidae
Artsdatabanken-ID
20930
GBIF-ID
3346

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg